Religion

Slik opplevde de «sekulær forkynnelse» på skolen

UTDANNELSE: Noen lærere uttrykker åpent sin skepsis til religion i klasserommet. Andre sprer myter om kristendommen i undervisningen. Det sier tidligere elever om det de oppfatter som sekulær forkynnelse i den offentlige skolen.

– Kristendommen blir av noen lærere fremstilt som rart og noe man må være superkritisk til, mens et sekulært livssyn blir heiet fram, hevder Joar Helgaas, fjorårets president for kristenrussen.

Vårt Land har vært i kontakt med tidligere elever som har erfart at et sekulært livssyn har et forrang og forkynnes på offentlige skoler.

Bakteppet for saken er at regjeringen forrige uke sendte forslag til ny opplæringslov på høring. I tre nye paragrafer blir forbudet mot forkynning i skoleundervisning presisert, skrev Vårt Land. Men flere er kritisk til kunnskapsminister Guri Melbys (V) definisjon av forkynning. «Å forkynne er å formidle eller overbevise om et religiøst budskap», uttalte hun til avisen.

Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget), er blant dem som har reagert, og mener at denne tolkningen frikjenner sekulære lærere som forkynner.

Brodd mot kristendommen

At et sekulært livssyn har en forrang på offentlige skoler, skjer blant annet gjennom undervisning som har en brodd mot kristendommen. Det er Joar Helgaas erfaring etter tre år som elev på en offentlig videregående skole i Bergen.

– Mye om kristendommen og dens historie blir rett og slett fremstilt feil, mener Helgaas.

Gjennom boka Lurt av læreboken av Bjørn Are Davidsen har han fattet interesse for myter om kristendommen som forfatteren mener elever møter i grunnskolen og videregående skole. Selv har han forsøkt å imøtegå påstander om kristendom som lærere har fremmet i timene, men det har ikke falt i god jord, ifølge ham.

Joar Helgaas, fjorårets president for kristenrussen

– For eksempel husker jeg en diskusjon vi hadde med læreren vår som påsto at Pontius Pilatus vasket hendene sine for å vise at han ikke hadde skyld i Jesu død. Læreren hevdet at dette hadde blitt skrevet inn av kristne i etterkant for at evangeliet skulle bli bedre tatt imot av romerne. Da jeg prøvde å være kritisk til disse påstandene, ble jeg møtt med unnvikende og dårlige svar, sier Helgaas, som forteller at han også har opplevd liknende episoder der han har følt at han ikke har blitt tatt alvorlig.

– Hvorfor tenker du at dette er en form for sekulær forkynnelse?

– Fordi det får frem den «ultrakritiske» holdningen mot religion og det som står i Bibelen, som gjerne ikke er faktabasert, men som er mer et forsøk på å svekke religionens, og i dette tilfellet Bibelens posisjon. Dette har jeg opplevd mange ganger i undervisningen på skolen, sier han.

Kirkerådsmedlem og bispedømmerådsmedlem Therese Egebakken.

Vanskelig balansegang

Therese Egebakken går første året på lærerutdannelsen i Stavanger, og mener lærere skal ha tunga rett i munnen når de underviser om religion.

– Folk sier at det blir problematisk hvis undervisning kan likne på forkynnelse, men det kan fort bikke over den andre veien der en sekulær tilnærming til religion også kan bli en forkynnelse. De beste lærerne klarer å ha en lik tilnærming til alt.

Ikke alle klarer denne balansegangen, er hennes erfaring som tidligere elev i den offentlige skolen.

– Hos enkelte lærere lyser det gjennom at man er veldig kritisk til religion. Du merker det på tonen og tilnærmingen deres til tematikken. De tar det som en selvfølge at du ikke er kristen fordi kristendommen er utdatert og ikke relevant lengre, sier hun.

Jon Romuld Håversen, Laget

Kan miste frimodigheten

Som ansatt i Laget får Jon Romuld Håversen stadig vekk telefoner fra kristne elever som reagerer på det de oppfatter som en sekulær forkynnelse fra lærere, forteller han.

– Jeg ble sist oppringt av en som fortalte at læreren hadde uttalt at det er dårlig historisk grunnlag for å slå fast at Jesus har levd. Andre har fortalt om lærere som framstiller kristendommen som en utelukkende fundamentalistisk tro, noe kristne elever ikke kjenner seg igjen i.

Fortellinger om lærere som er tydelig kritisk til religion, og som eksplisitt uttaler seg om det i en undervisningssammenheng, synes Håversen er trist.

– Skolen er en enormt viktig dannelsesarena hvor man lærer å respektere hverandre, til tross for ulikt livssyn, verdier og interesser. At lærere er tydelig kritisk til en av sidene, kan bidra til å ødelegge og kvele dette klimaet. Lærere er autoritetspersoner på skolen. Dermed risikerer den kristne eleven å bli underlegen og miste frimodigheten, mener han.

Han understreker at lærerne selvfølgelig skal undervise om religionskritikk, men da bør det gjøres balansert.

– På videregående hadde jeg selv en lærer som mestret dette godt. Han trakk både fram den viktigste, historiske kritikken som er blitt reist mot kristendommen, men viste også fram hvordan kristne har besvart den. På den måten kunne elevene selv gjøre seg opp en mening, sier Håversen.

Skal formidles saklig, objektivt og kritisk

Vårt Land har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet og spurt hva de tenker om at kristne elever som opplever at lærerne deres snakker nedlatende om kristendom og favoriserer et sekulært livssyn.

– Verken enkeltlærere eller skolen skal uttrykke at én overbevisning, ett livssyn eller én religion er bedre eller riktigere enn noe annet, kommenterer statssekretær Anja Johansen (V).

– Når religioner, livssyn og overbevisninger er tema i opplæringen, skal dette formidles saklig, objektivt og kritisk. Det gjelder uavhengig av om det er snakk om ateisme, monoteistiske religioner eller andre religioner, livssyn og overbevisninger, sier hun.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion