Jubler over presisering om forkynnelsesforbud

– Det har vært en kamp for HEF i flere år. Vi har jobbet mot forkynnelse i skolen i hele vår levetid. Man skal ikke føle at noen religioner fremmes fremfor andre, sier innstilt leder i Human-Etisk Forbund (HEF), Christian Lomsdalen.

---

Forslag til regler om forkynnelse

• Emnene kristendom, religion, livssyn og etikk og fritak fra aktiviteter er tema i §§ 14-5 til 14-7 i lovforslaget:
• Å videreføre og understreke at det ikke er lov med forkynning i skolen, verken i KRLE-faget eller i andre fag
• Å videreføre og presisere i loven at emnene kristendom, andre religioner, livssyn og etikk skal presenteres på en objektiv, saklig og nyansert måte uansett hvilket fag emnene tas opp i
• Å videreføre retten til fritak fra aktiviteter i opplæringen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget
• Å utvide fritaksretten til også å gjelde elever i videregående

---

Lørdag meldte HEF på sine hjemmesider om et nytt lovforslag om forbud mot forkynnelse i norsk opplæringslov. Regjeringen sendte forslag til ny opplæringslov på høring torsdag 26. august.

– Vi vil understreke at elevenes tros- og livssynsfrihet skal ivaretas i skolen. Derfor vil vi ha en tydelig bestemmelse om forkynnelsesforbud og utvide fritaksretten også til videregående, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

[ Fryktar dei ikkje får delt ut skulebiblar ]

Viderefører gammel praksis

Det nye lovforslaget vil rettere sagt være en videreføring av gammel praksis, forteller Lomsdalen.

– Det kan sees på som en formalisering og tydeliggjøring av en praksis som allerede gjelder. Det fremgår i argumentasjonen til utvalget.

– At forbudet tydeliggjøres, er det dokumentert om det finnes noe forkynnelse i utgangspunktet?

– Så vidt jeg vet er det ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette, men dette er en tydelig formalisering av et prinsipp som har vært med oss en stund. Ingen har evaluert KRLE-faget siden 2000-tallet, sier Lomsdalen.

Lørdag la HEF ut nyheten både på Facebook og Instagram, med bilde av HEFs leder Tom Hedalen, blomster og gratulasjoner.

– Tenker du promoteringen på sosiale medier ble noe misvisende?

– Nei, det er en tydeliggjøring av hvordan forbudet ble tolket, noe som av mange ble oppfattet til å bare gjelde KRLE-faget. Alle fremskritt er gode saker og dette fortjente en applaudering, sier Lomsdalen.

[ Filosofiprofessorer mener at religionspørsmål har blitt nedprioritert i ex.phil. ]

Uklar definisjon kan skape engstelige lærere

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Tankesmien Skaperkraft. Han mener det nye lovforslaget fremstår noe uklart, spesielt når det kommer til forståelsen av hva forkynnelse er og betyr.

– Det blir viktig å få inn tydelige eksempler på når dette gjelder, slik at ikke lærere blir engstelige på feil grunnlag for å gjøre eller si noe galt, sier Davidsen.

«Forkynnelse» kan forstås bredt, mener han, og at dette må gjelde for alle.

– Det kan også være forkynnelse å si at vitenskapen har gjort gudstro overflødig. Avhengig av hvordan «forkynnelse» forklares og defineres, kan det skape eller forsterke berøringsangst, for eksempel for julesanger, og at dette vil gjelde spesielt for lærere.

HEF har også etterlyst en tydeligere presisering fra Kunnskapsdepartementet om hva forkynnelse innebærer.

[ Gamle vil fjerne kontantstøtta – unge er heilt ueinige ]

Kunnskapsdepartementet svarer

– Å forkynne er å formidle eller overbevise om et religiøst budskap. Å drive opplæring fri for forkynnelse og presentere religion objektivt, kritisk og saklig er derfor ikke nytt for lærere og andre i skolen. Det er ikke grunn til å tro at det vil oppstå berøringsangst eller annen usikkerhet. Dette er noe lærere allerede kan godt, sier kunnskapsminister Melby.

Davidsen reagerer på hvordan definisjonen kun er knyttet religiøse budskap, og ikke til livssyn eller antireligiøse budskap. Han reagerer også på paragraf §14 - 6 om fritak fra aktiviteter på grunn av livssyn. Der står det blant annet: «(...) eller som dei på same grunnlag opplever som krenkjande eller støytande».

– Kan det gi lærere berøringsangst for religions- eller livssynskritikk? Hva med Muhammed-tegninger? Kan det gjøre at noen fag blir mer «forkynnende» i den forstand at de blir mindre kritiske til deler av kristen tro, ateisme eller islam? spør Davidsen.

[ Frykter for utfallet om Ida (10) får korona ]

Forkynnelse i religiøs forstand

Christian Lomsdalen legger vekt på at ordet «forkynnelse» først og fremst vektlegges i religiøs forstand.

– Hvor går grensen mellom det å undervise og legge vekt på positive verdier i en tekst, og det å forkynne?

– Eksempelvis er det forskjell på å si «Jesus er guds sønn» og «de kristne tror at Jesus var Guds sønn». I dette ligger det en helt tydelig forskjell.

– Det ene er en vinkling som sier dette er en selvfølgelig sannhet, mens det andre formidler kunnskap om hva det omtalte trossamfunnet tror på, svarer Lomsdalen.