Religion

Ber Den norske kirke starte økosorg-grupper

KLIMA: Aktivister som tilgriser seg med olje. Personer som sprer hatretorikk i MDGs kommentarfelt. De kan ha noe til felles, mener økoteolog Marion Grau, som foreslår et felles møterom: Kirken.

Økosorg.

Det er det man opplever når ens psykiske helse endrer seg i møte med forverrede klimaendringer.

Det kan føre til sinne, som når tusenvis av nordmenn brøler for klimaet. Det kan føre til fornektelse, som når nordmenn skriver stygge kommentarer til aktivisten Penelope Lea (17) etter et intervju om FNs nye klimarapport – omtalt av FNs generalsekretær som «kode rød for menneskeheten».

En som lider av økosorg er Marion Grau, teolog ved MF vitenskapelig høyskole. Hun opplever at Den norske kirke ikke gjør nok i kampen for å bevare skaperverket. «Våkn opp», roper hun inn i telefonrøret.

Vil ha klimasorg-grupper

– Kirkefolk må presse på nedenfra. Det står om livet, og jeg tror noen lider av økosorg i den forstand at de ikke greier å ta innover seg hvor mye dette pårører egen virksomhet og selvforståelse.

MF-professoren synes de kan begynne med et felt kirken har lang erfaring med: sorg. Slik som kirken holder sorggrupper for pårørende ved dødsfall, vil Grau at kirken holder grupper for de som sørger over naturtap.

Da Grau ble med i en økosorg-gruppe i begynnelsen av 2020, ga deltakernes bakgrunn henne håp om at noe liknende kan skje i kirken: Av de fem som møtte var en teolog og en annen diakon. Initiativet til sorggruppen kom fra en representant fra klimaaktivistgruppen Extinction rebellion, som Grau selv er en del av. Hun mener gruppens aksjoner, som har havnet i søkelyset de to siste ukene, er en ritualisering av økosorg, slik vi for eksempel ritualiserer sorg i begravelser.

– Jeg tenkte: Hvis dette kan oppstå i Extinction rebellion, hvorfor kan ikke kirken starte noe? De har jo rammer og ritualer som fanger følelser av avmakt og lengselen for rettferdighet.

Grau peker på forrige ukes sørgemarsj som et eksempel på et «improvisert begravelsesrituale».

– Klimafornektelse kan være sorg

---

Økosorgens fem faser

  • Fornektelse: Man vil ikke tro på klimaendringene, eller så vil man nekte for at mennesker er årsaken.
  • Sinne: Man blir sint fordi man ser at hvis en aksepterer problemet, vil det innebære å drastisk forandre sin egen levemåte.
  • Forhandling: En kombinasjon av fornektelse, sinne og aksept.
  • Depresjon: Realisasjonen at jorden varmes opp raskere enn noensinne før og at å reverse skaden sannsynligvis er umulig.
  • Aksept: Man anerkjenner de vitenskapelige bevisene og begynner å lete etter løsninger både for seg selv og i arenaer hvor man kan ha innflytelse over flere. De som har nådd denne fasen er villige til å gjøre de nødvendige endringene i deres egen livsstil og å hjelpe andre gjennom de fem sorgfasene.

---

Grau mener at slik klimaaktivisme kan være et uttrykk for sorg, kan også klimafornektelse være det.

– I Norge, som i Tyskland hvor jeg kommer fra, er det en del hat og angst som slår mot grønne partier og klimaaktivister. Jeg har en teori om at mye handler om emosjoner og ikke fakta, noe som er et uttrykk for sorg - at man ikke kan forholde seg til virkeligheten fordi en føler at egen identitet og eksistens er truet, sier Grau, som viser til essayet De fem fasene for klimasorg av Nobels fredsprisvinner Steve W. Running (Se faktaboks).

– Hvordan kan kirken skape et rom som treffer både klimafornektelse og klimaaktivisme som sorguttrykk?

– Det er ikke sikkert at de kan sitte i det samme rommet. Da kan det være fare for at folk blir traumatisert. Men ideen får frem viktige spørsmål som «hvordan skaper vi trygge rom?» og «hvilke måter har vi for å bearbeide sorgen»? Folk sørger på forskjellig måte, men kanskje de har faktisk frykt for tap til felles.

– Det er ikke det første man tenker på, sinte gamle menn, at det er et uttrykk av økosorg, men også en reaksjon.

Kirke klima

Men kirken har sørget over klimaet før

På Allehelgensdag i 2019 var Grau i Sagene kirke i Oslo på «sørge­markering for skaperverket», der det ble vist fram kunstverk som skulle symbolisere et ønske om å se naturen som hellig. Der møtte Grau en student som ga henne ideen om økosorg-grupper i kirka.

Studenten, Julianne Sørflaten Grovehagen, er i dag miljøansvarlig i arbeidsutvalget i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, og har i år levert masteroppgave i filosofi om nettopp økosorg. For to år siden opplevde Grovehagen under en gudstjeneste i Oslo domkirke at presten skapte et rom for økosorg.

– Forbønnen gikk sterkt inn på miljøengasjerte mennesker. Måten presten la det fram på, gjorde at det ble skapt et rom hvor det var lov å vise følelser. Det er ikke forventet at man sørger over naturen, så det var mange som satt veldig pris på det.

– Hvis kirken starter økosorg-grupper, vil det komme noen unge mennesker dit?

– Ja, jeg tror de hadde kommet.

– Hvilket budskap sender kirken ved å starte slike grupper?

– De hadde anerkjent naturens sorgbarhet. Det er en riktig retning, svarer Grovehagen.

Julianne Sørflaten Grovehagen

Diakon: – Kalt til å møte nye behov

«Kanskje tiden er moden for “Klimasorg- grupper” i kirkene?»

Spørsmålet ble nylig stilt av diakon Ingun Yri Øystese i Facebook-gruppen «Diakoner i Norge». Øystese er rådgiver i diakoni og samfunn for Oslo bispedømme.

– Kirkens diakoni er kalt til å møte nye behov, og har lang tradisjon for å møte sorg og kriser med sorggrupper både etter dødsfall men også etter samlivsbrudd. Derfor tenker jeg spørsmålet i hvert fall kan stilles, sier Øystese til Vårt Land.

Hun tror økosorg som fenomen trolig er voksende. Nylige varslinger fra Kirkens SOS gir henne på lang vei rett i påstanden. I etterkant av FNs klimarapport har klimabekymrede, unge kontaktet Kirkens SOS’ telefon- og chattetjeneste. Generalsekretæren Lasse Heimdal sa følgende til Vårt land om hva unge sier til dem:

– De aner at det ikke er mer håp. Det forsterker mange unges negative tanker. Enkelte sier at de ikke vil ha barn. Noen stiller spørsmålet: hva er vitsen med utdanning og å satse på livet fremover? Noen kjenner på at verden står foran et stup, og at de selv gjør det samme.

Biskop: – En del av diakoniplanen

– At klimasorg er noe unge opplever er helt klart, så for meg virker det veldig relevant å stille spørsmål om vi kan møte den type utfordringer i folks psykiske liv, sier Jan Otto Myhrseth, biskop i Tunsberg.

Han trekker fram at i kirkens diakoniplan så er en av de fire hovedpunktene nettopp omsorg for miljøet. Myhrseth mener det derfor er naturlig at klimasorg-grupper kan komme som et initiativ eller tilbud fra kirken.

– Hvem i kirken ville måtte ta initiativ for å få til dette?

– Ofte vil slike initiativ fra diakonen, gjerne i samarbeid med resten av staben, frivillige eller menighetsrådet.

Reaksjonene fra andre diakoner på Øysteses Facebook-innlegg om klimasorg-grupper, har vært avventende, ifølge Øystese.

– Men det har vært noen nysgjerrige tilbakemeldinger, sier Øystese.

biskop Jan Otto Myrseth fotografert i Tønsberg 12.08.21  fotografert ifb med kirkens arbeid med klima og miljø

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion