Mandag 9. august presenterte FNs klimapanel (IPCC) første del av sin sjette hovedrapport. Det er første gang på syv år at panelet kommer med en ny, omfattende rapport om status i klimaforskningen. Mye har skjedd på de syv årene, blant annet har konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer blitt mer merkbare gjennom høyere temperaturer og mer ekstremvær.
– Oppvarmingen er høyere enn tidligere beregnet. Mesteparten av økningen skyldes forsterket oppvarming i årene etter 2012. I tillegg forklares en mindre andel av økningen med at metodene for beregning av historisk oppvarming er forbedret og oppjustert, sier Fuglestvedt i Cicero senter for klimaforskning, som har levert bidrag til den nye rapporten.
Hele 234 eksperter står som forfattere av rapporten, og over 14.000 vitenskapelige arbeider er sitert. Rapporten på over 3000 sider, viser blant annet:
- Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
- Temperaturen har allerede steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av 10-20 år.
- Hvis utslippene fortsetter å øke i tiårene som kommer, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
- Noen klimaendringer er allerede irreversible, og vil fortsette i tusener av år framover.
- Klimaendringene er menneskeskapte. Det finnes ikke lenger noen tvil.
- Temperaturen øker raskere enn beregnet i tidligere rapporter.
- Koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, hetebølger, tørke og orkaner, er styrket siden forrige hovedrapport.
- All ytterligere oppvarming vil føre til at ekstremvær blir kraftigere.
- Havnivåstigningen øker nesten dobbelt så raskt som for tyve år siden.
Se presentasjonen av rapporten nederst i saken.
Helt sikre: endringene er menneskeskapte
I den nye rapporten konkluderer klimapanelet for første gang at de er helt sikre på at klimaendringene er menneskeskapte. Det er ikke lenger noen vitenskapelig tvil.
– Forskningen er blitt sikrere på at mennesker står bak temperaturøkningen vi ser i dag, og panelet anser dette som et avklart spørsmål det ikke lenger er noe vitenskapelig usikkerhet rundt, sier Fuglestvedt.
IPCCs fjerde hovedrapport fra 2007 slo fast at oppvarmingen av klimasystemet er uomtvistelig, og den femte hovedrapporten fra 2014 slo fast at den menneskelige påvirkningen på klimasystemet er tydelig.
I dag har IPCC nok dokumentasjon til å kunne si at det er uomtvistelig at økning i utslipp av metan og karbondioksid siden den industrielle revolusjonen er et resultat av menneskelig aktivitet, og at menneskelig påvirkning derfor er den viktigste driveren av mange observerte klimaendringer.
[ Ekstremvær-sommer: Land brenner ned, land flommer over ]
Forsterket oppvarming
Klimaendringer skjer overalt på kloden, og endringene er større enn på hundrevis til tusenvis av år, ifølge IPCC.
---
FNs klimapanel (IPCC)
- En internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon og FNs miljøprogram i 1988.
- Produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
- Panelet fullførte sin første rapport om de globale klimaendringene i 1990.
- Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, offentliggjøres mandag 9. august.
- Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.
- Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
Kilder: IPCC, NTB
---
Årene siden forrige hovedrapport har vært rekordvarme. De seks årene 2015-2020 er de seks varmeste som er målt globalt. Det er litt av bakteppet for at den nye rapporten konkluderer med at jordkloden vil få år med 1,5-graders oppvarming allerede tidlig på 2030-tallet.
FNs klimapanel beregner nå medianen for når verden passerer 1,5 graders oppvarming for å være ti år tidligere enn de gjorde i 1,5-gradersrapporten fra 2018.
I scenarioet med de største utslippene venter IPCC en oppvarming på mellom 3,3 og 5,7 grader mot slutten av århundret – med 4,4 grader som beste estimat.
[ I sorg over klimaendringer og naturtap ]
Mer ekstremvær
Panelet estimerer at en temperaturøkning på 1,5 grader vil føre til flere og mer intense hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn hva vi har sett de siste tyve til førti årene.
– De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder. I Sør-Norge og Europa kan temperaturen på varme dager øke dobbelt så mye som den generelle oppvarmingen, mens for de kalde dagene i Arktis kan temperaturen stige tre ganger så mye som den globale temperaturøkningen, sier Bjørn Samset, klimaforsker i CIERCO.
Denne sommeren har flere steder i verden opplevd konsekvensene av at økt temperatur fører til ekstremvær, blant annet ved flommer i Tyskland og i Kina, ekstreme hetebølger i Canada og Nord-Amerika, og ekstremvær i form av lyn, torden og kraftig nedbør i India. Det kan du lese mer om her.
I rapporten skriver forskerne at koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, tørke og orkaner, er styrket siden forrige hovedrapport.
De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder.
— Bjørn Samset, klimaforsker i Cicero
Kan bremses
Klimaendringene gir allerede synlige og alvorlige konsekvenser, men det er mulig å forhindre mer alvorlige konsekvenser ved å bremse oppvarmingen.
For å klare det, må verden kutte sine klimagassutslipp dramatisk i løpet av få år.
Dersom vi med 67 prosent sannsynlighet skal klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så kan vi slippe ut 400 gigatonn CO2 fra og med 1. januar 2020, ifølge rapporten. Om vi skal ha en 50 prosent sjanse, må utslippene holdes under 500 gigatonn CO2.
Til sammenligning slapp vi til sammen ut 411 gigatonn CO2 i perioden 2008 til 2020, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.
For første gang sier panelet at for å stabilisere den globale oppvarmingen – uansett på hvilket nivå – kreves det at CO2-utslippene reduseres til netto null. Det betyr at vi må fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut.
– Å stabilisere menneskeskapt oppvarming vil kreve netto null utslipp av CO2. I tillegg vil kraftige reduksjoner i metanutslipp kunne bidra til å begrense oppvarmingen, sier Jan Fuglestvedt.
IPCC anslår i rapporten at menneskeheten fra 1850 til 2019 har sluppet ut 2.390 gigatonn CO2. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
[ Ingen av skolestreikernes klimakrav innfridd i regjeringens klimaplan ]
Langt igjen
Verden er ikke i rute til å klare utslippskuttene IPCC forutsetter for å unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene.
Gjenåpningen etter pandemien vil sannsynligvis føre til rekordhøye utslipp av klimagasser i 2023, og de vil fortsette å øke etter det, ifølge IEA. Det melder NTB og Reuters.
Årsaken er at ulike lands gjenopprettingsplaner investerer altfor lite i fornybar energi til å gjøre verden klimanøytral innen midten av århundret, ifølge IEAs beregninger.
[ Rapport: Norges koronakrisepakker er klimafiendtlige ]
