Advarer trossamfunn mot Aps politikk: – Hundrevis vil miste støtte

– Hvis Arbeiderpartiet får det som de vil, betyr det at mange store og små trossamfunn i landet vil miste statsstøtte. Det er alvorlig, rett og slett fordi vi ønsker et mangfold av tros- og livssynssamfunn, sier Espen Andreas Hasle.

Han er gruppeleder for Oslo KrF og førstekandidat til stortingsvalget. Nå vil han advare trossamfunn mot det han mener kan bli konsekvensen dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering etter valget.

Antall medlemmer og støtte

I innstillingen til den nye trossamfunnsloven gikk Arbeiderpartiet inn for at tros- og livssynssamfunn måtte ha minst 500 medlemmer for å kunne bli registrert og få økonomisk støtte. Dette var også det opprinnelige forslaget fra daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland, (H), men KrF var pådriver for å senke grensen til 50 medlemmer, noe som ble vedtatt i den nåværende loven som trådte i kraft 1. januar.

Hasle viser til at 595 av 762 trossamfunn som mottok statsstøtte for 2020 hadde under 500 medlemmer. Tre av fire trossamfunn oppfyller dermed ikke Aps krav.

I Oslo har 54 av de 132 trossamfunnene mellom 50 og 500 medlemmer, ifølge KrFs oversikt. Dermed står 40 prosent i fare for å miste støtten hvis Arbeiderpartiet får det som de vil, mener Hasle.

– Noen kan innvende at det ikke er en menneskerett å få statsstøtte?

– Det er ikke en menneskerett, men vi har bred politisk enighet i Norge om at vi skal være aktivt støttende i møte med trossamfunn, som utgjør en viktig arena i samfunnet for mennesker i Norge, sier Hasle.

[ Mener psykisk vold mot barn kan gå under radaren med ny troslov ]

– En administrativ organisering

– Å skremme med at Arbeiderpartiets politikk er uheldig for trossamfunn er et oppkonstruert argument uten forankring i det vi faktisk har foreslått, sier Kari Henriksen, Arbeiderpartiets tros- og livssynspolitiske talskvinne.

Hun viser til at det er tverrpolitisk enighet bak de fleste kravene Ap stiller, og mener Hasle bør sette seg bedre inn i hva forslaget deres faktisk går ut på.

---

Ny lov om tros- og livssynssamfunn

• 1. januar 2021 trådte ny lov om tros- og livssynssamfunn i kraft.
• For å kunne bli registrert og være berettiget til tilskudd etter den nye loven, må tros- og livssynssamfunn ha minst 50 medlemmer.
• Tros- og livssynssamfunn med færre enn 50 medlemmer kan slå seg sammen med et annet samfunn for å oppfylle antallskravet.
• Registrerte tros- og livssynssamfunn skal hvert år rapportere om sin virksomhet til tilsynsmyndigheten. Årsrapporten skal redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger.
• Kilde: Regjeringen.no/lovdata

---

– Alle som er berettiget til å få tilskudd skal kunne få det, men hvis de er færre enn 500 medlemmer må de finne sammen i en paraplyorganisasjon. Dermed vil de minste trossamfunnene få færre administrative oppgaver, sier Henriksen.

– Bør ikke trossamfunnene bestemme selv hvordan de skal organisere seg?

– Dette er en administrativ organisering på et område som handler om å søke tilskudd. De fleste trossamfunn samarbeider mye på andre områder, og jeg tror ikke dette er det største offeret for dem, sier Henriksen.

– Vil dere forandre på dette punktet i trossamfunnsloven dersom dere kommer i regjering?

– Dette er vårt prinsipielle standpunkt. Selv om dette er en retning vi vil gå i, er det mye annet vi vil ta fatt på i familie- og kulturpolitikken.

[ Måtte bli 50 medlemmer før nyttår for å beholde tilskuddet ]

Krav om likestilling

I tillegg foreslår Ap å innføre krav om at trossamfunn må ha 40 prosent prosent representasjon av hvert kjønn i organer som forvalter offentlig tilskudd på vegne av trossamfunn.

– Det føyer seg inn i et bilde hvor Arbeiderpartiet rasler med statsstøtte-sabelen hver gang trossamfunn ikke oppfyller deres likestillingspolitiske mål. I KrF er vi for likestilling, men at man skal bruke statsstøttesystemet for å styre trossamfunn, hører ingen steder hjemme, sier Hasle.

Henriksen mener derimot at forslaget er et viktig virkemiddel for å få fart på likestillingen i Norge.

– Det kan ikke være sånn at religiøse trossamfunn skal være unntatt kravene om likestilling. Men vi forstår at trossamfunn ikke kan endre fra null til 40 prosent kvinneandel i styrer på ett år, sier Henriksen.

---

Kvinneandel i trossamfunn

• 59 prosent av menighetsrådsmedlemmer i Den norske kirke er kvinner, Ifølge en undersøkelse Norges Kristne Råd publiserte i 2018.
• I kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke er 30 prosent av styremedlemmer kvinner, ifølge den samme undersøkelsen
• 70 prosent av norske moskeer har ikke kvinner i styrer, ifølge en kartlegging gjennomført av NRK i 2019
• En undersøkelse gjennomført i fem moskeer tilknyttet Muslimsk Dialognettverk, viser imidlertid at flere kvinner er aktive i drift av moskeer og får flere lederroller. Rapporten ble publisert i 2021.

---

Den nye trossamfunnsloven sier at trossamfunn må rapportere om status for likestilling mellom kjønn og hvilke tiltak de har for å bedre dette. Hasle tror dette vil føre til en større bevissthet om kvinneandel blant trossamfunnene. Henriksen mener derimot at det i tillegg bør følges opp med kontrolltiltak.

– Den kontrollen er dialog. Trossamfunn sier selv at de vil ha bedre representasjon av kvinner i styrer, og vi vil lytte til dem og foreslå hvordan de kan komme i mål.

– Så når dere foreslår krav om 40 prosent representasjon, så betyr ikke det at dere vil kutte støtte tvert til de som ikke oppfyller det?

– Nei. KrF har også stilt tydelige krav til trossamfunn, blant annet når det gjelder rapporter om demokrati, likestilling og ivaretakelse av menneskerettigheter for barn. Jeg lurer på hvordan de skal følge opp dette, sier Henriksen.

[ Kritiserer ny trossamfunnslov: – Uklart når prester har plikt til å varsle ]

Kaller Arbeiderpartiet meningspoliti

– Vi vil heie på trossamfunnenes interne prosesser, men uten å bruke statsstøtte som maktmiddel. Når Arbeiderpartiet vil gjøre dette, er det vanskelig å forstå som noe annet enn et forsøk på å styre trossamfunnene ved å være et meningspoliti, sier Hasle.

At Arbeiderpartiet oppfører seg som et meningspoliti, er Henriksen helt uenig i.

– Tvert imot så er det et meningstyranni å ikke sikre at alle har en likeverdig plass i tros- og livssynssamfunn. Vi lytter til indre røster i trossamfunn som selv ønsker en utvikling fordi de blir ekskludert, for eksempel fordi de er homofile. Det er en grunnleggende rettighet vi vil verne om.

– Flere trossamfunn har religiøse overbevisninger som gjør at de ikke kan gi kvinner eller homofile adgang til enkelte lederverv. Kan det være et gode å gi rom for trossamfunn som har andre verdier enn storsamfunnets?

– Dette er ingen inngripen i trosfriheten. Men når man søker statsstøtte, mener jeg det er åpenbart at staten ikke kan støtte ordninger som går på tvers av menneskerettigheter eller antidiskrimineringslover, sier Henriksen.

[ Ny rapport nyanserer bildet av mannsdominerte moskeer ]