Tidligere denne måneden kunne Vårt Land fortelle at prester i Den norske kirke etterlyser bedre sikkerhet for prester som leverer dødsbud. Dette samfunnsoppdraget har blitt utført av prester på vegne av politiet i lang tid, men de siste årene har prester fortalt at de blant annet har blitt truet, at de har følt seg utrygge, og denne måneden kom det fram at over 2 av 3 prester ikke har fått sikkerhetsopplæring.
– Jeg drar ut helt alene. Politiet er for eksempel alltid i par. Noen ganger er det også midt på natta. Man vet aldri hvordan folk vil reagere på et så forferdelig budskap, sa prest Christine Henriksen Aarflot til Vårt Land.
Til tross for prestenes beskjeder, er dagens sikkerhetsvurderinger gode, ifølge Terje Krogstad, politisjef ved Lillehammer politikammer, og leder for driftsenhet Innlandet Midt. Vårt Land har intervjuet ham om hvordan beredskapen fungerer i praksis.
[ Kjenner seg ikke igjen i at prester med dødsbudskap er pågående ]
Politiet går to og to
– Når politiet går med dødsbudskap, går dere noen gang alene?
– I de tilfeller det er politiet som varsler pårørende er det ofte patruljemannskapene som er på vakt som foretar varslingen. De kjører som regel alltid to og to sammen, forklarer Krogstad.
– Hva synes dere om at prester som regel må gjøre det alene?
– Politiet ser ingen sikkerhetsmessige problemstillinger til at prestene opererer alene i forbindelse med formidling av dødsbudskap.
[ Human-Etisk Forbund: – Prestene skal få slippe å gå med dødsbud ]
Utsatt for vold - ingen sikkerhetsopplæring
I 2017 skrev Vårt Land at enkelte prester er redde for å dra ut for å formidle dødsbudskap. Da kom det fram at det har vært flere hendelser der prester har blitt utsatt for vold på slike oppdrag.
I en intern undersøkelse gjennomført av Presteforeningen samme år sa 39 av 600 prester at de hadde opplevd trusler og truende situasjoner i beredskap, og 15 personer rapporterte at de har blitt utsatt for vold.
I en intern undersøkelse gjort i 2020 opplyste 71,3 prosent av prestene som deltok at de ikke hadde fått noe opplæring med fokus på egen sikkerhet under oppdraget. Dette på tross av at det i HMS-rutinene for praksisen var krav om at alle skulle ha gjennomført dette før 01.01.2020. Dette er arbeidsgiver, Den norske kirke, sitt ansvar.
Hva skal til for politifølge?
Krogstad forklarer sikkerhetsvurderingen slik:
– Dersom det er kjennskap til at det er for eksempel volds- og rusproblematikk eller psykiatri knyttet til pårørende som skal varsles, vil politi sammen med en representant fra Den norske kirke vurdere om politiet skal delta under slik varsling, sier Krogstad.
– Det fjerner fortsatt ikke at prester har følt seg utrygge og at noen ville følt seg tryggere med en politimann tilstede. Burde man ikke strebe etter å etterkomme dette ønsket?
– Dersom politiet blir anmodet av prest eller diakon om å bistå - å være til stede under slik varsling av de pårørende, vil dette bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Politiet vil så langt det er praktisk gjennomførbart, forsøke å bistå ved slike tilfeller, sier Krogstad.
