2 av 3 prester som går med dødsbud har ikke fått sikkerhetsopplæring

Når prest Christine H. Aarflot gjør seg klar for en uke med beredskap vet hun sjeldent hva som venter henne. Hvis noen dør i hovedstaden den neste uka kan det godt hende at det er hun som blir nødt til å gi dødsbudskapet til de pårørende. Hun regner med minst ett eller to dødsfall i løpet av en uke. For Aarflot er dette en viktig og betydningsfull del av jobben hennes, og oppgaven tar hun på høyeste alvor. Det er likevel krevende.

Disse dagene er også kroppen hennes i full beredskap, og hun skal være klar for å rykke ut med en gang det er behov for henne – dag og natt. Hun puster nesten lettet ut når første telefon kommer. Da er hun i gang. Hun ringer politiet for å få så mye fakta om dødsfallet som mulig, så beveger hun seg mot stedet hun skal overrekke en nesten umulig beskjed. Hun drar alltid alene. Hva som møter henne på andre siden av døra, som hun snart står rett utenfor, vet hun ingenting om.

---

Beredskapsavtalen

• Prester i Den norske kirke drar i flere tilfeller ut med dødsbudskap til pårørende.
• Dette er på vegne av politiet og ikke Den norske kirke.
• Vaktene varer i én uka av gangen, 18 timer i hverdagen og hele døgnet i helgene og helligdager.

Kilde: Prest.no

---

For dårlig sikkerhet

Denne uka la Aarflot ut et innlegg om prestenes beredskapsavtale på Facebook der hun peker på flere ting som hun mener må endres i den nåværende beredskapsavtalen. Innlegget fikk enorm respons.

Blant annet mener Aarflot at sikkerheten for prestene er for dårlig.

– Jeg drar ut helt alene. Politiet er for eksempel alltid i par, sier presten og legger til:

– Noen ganger er det også midt på natta. Man vet aldri hvordan folk vil reagere på et så forferdelig budskap.

Det er ikke første gang tematikken dukker opp. I 2017 skrev Vårt Land at enkelte prester er redde for å dra ut for å formidle dødsbudskap. Da kom det fram at det har vært flere hendelser der prester har blitt utsatt for vold på slike oppdrag. I en intern undersøkelse gjennomført av Presteforeningen samme år sa 39 av 600 prester at de hadde opplevd trusler og truende situasjoner i beredskap, og 15 personer rapporterte at de har blitt utsatt for vold.

[ Hilser med hånda på hjertet: – Flere forstår det nå enn før ]

Anna Grønvik, generalsekretær i Presteforeningen, forteller at presters sikkerhet er noe de jobber med å forbedre.

– Det kom frem.i 2017 at sikkerheten var altfor dårlig, og vi har derfor hatt fokus på at arbeidsgiver må forbedre HMS-rutinene.

– Kirken, som arbeidsgiver, har ikke vært gode nok på sikkerhet for prestene, sier hun.

I en intern undersøkelse gjort i 2020 opplyste 71,3 prosent av prestene som deltok at de ikke hadde fått noe opplæring med fokus på egen sikkerhet under oppdraget. Dette på tross av at det i HMS-rutinene for praksisen var krav om at alle skulle ha gjennomført dette før 01.01.2020. Dette er arbeidsgiver, Den norske kirke, sitt ansvar.

– Selv om det er en forbedring fra tidligere at vi har fått HMS-rutiner rundt beredskap, er det ikke godt nok når rutinene ikke følges opp og prester blir sendt på oppdrag uten opplæring, mener Grønvik.

Fungerende kirkerådsdirektør Jan Rune Fagermoen opplyser at kirken jobber med å utvikle et digitalt sikkerhetskurs som skal bli obligatorisk for alle prester som leverer dødsbud.

– Det tar tid å utarbeide en ny digital opplæringsplattform. Anskaffelse av dette har tatt lenger tid enn forventet, sier Fagermoen.

Han opplyser om at de i mellomtida har bedt bispedømmene om å invitere politiet for gjennomgang av sikkerhetsrutiner med prester.

At kirken ikke har vært gode nok på sikkerhet for prester i beredskap er han uenig i.

– Det er en åpenbar svakhet med kurssituasjonen, men vi tar likevel sikkerhetsspørsmålet på alvor. Så vidt jeg vet er det ingen som blir tvunget til å gå med dødsbud, og hvis noen er redde håndterer vi situasjonen, sier Fagermoen.

Man vet aldri hvordan folk vil reagere på et så forferdelig budskap.

—  Christine H. Aarflot

– Godtgjørelsen bør heves

For én uke i beredskap er prester garantert en kompensasjon på 3.675 kroner. Dette utgjør cirka 27 kroner i timen. I tillegg til dette får de 2.135 kroner per utrykning. Dette er uavhengig av hvor lang tid oppdraget tar.

Presteforeningen mener at dette er en for lav sum.

– Vi har vedtatt at vi skal jobbe for at godtgjørelsen skal heves. Kompensasjonen, sånn som den er nå, gjenspeiler hverken tidsbruken eller belastningen, sier Grønvik.

Foreløpig har det ikke blitt satt inn noen tiltak for øke kompensasjonen.

– Hvor mye vil dere øke summen til?

– Vi har ikke kommet så langt at vi har satt konkrete mål om hvor mye den burde være på.

[ Meldte seg ut av KrF: – Vil være prest for alle ]

Konflikt

Christine Aarflot syns det er utfordrende å forholde seg til beredskapsdelen av jobben sin. Hun forklarer at hun på den ene siden setter stor pris på at hun får gjøre noe meningsfullt og være til stede for mennesker i krise. Hun mener at prester har en særegen kompetanse på temaer knyttet til krise og død, og synes at det i utgangspunktet er bra at prester er involvert i denne delen av menneskers liv.

På den andre siden mener Aarflot at rammene rundt ordningen er så problematiske at hun har vurdert muligheten for å søke fritak fra arbeidsoppgaven. Dette er dog ikke noe som hun kan gjøre med god samvittighet.

– Jeg kjenner på en lojalitetskonflikt. Jeg er en del av et team som jobber med dette. Om jeg hadde sluttet hadde det gjort at mine kollegaer hadde måttet jobbe mer. Det ønsker jeg ikke, sier hun.

[ Slik stiller de seg til å kunne bli ny biskop ]