Dette gjør trossamfunnene for å markere 22. juli

– Kirken er en viktig del av samfunnet, og når samfunnet rammes, skal kirken være synlig tilstede, sier kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum.

Kirkerådet har oppfordret landets kirker til å delta i 22. juli-markeringen med klokkeringing, åpne kirkebygg og minnegudstjenester. Raaum forteller om stor oppslutning rundt markeringen.

– De aller fleste kirker vil gjøre det, forteller hun.

[ To søstre var på Utøya. Bare én kom hjem. – Jeg følte at det var hun som burde overlevd ]

– Et felles ansvar

Kirkeklokkene i landets kirker vil ringe klokka 12.00 til 12.05. Det er laget et eget liturgiforslag til minnegudstjeneste, som blant annet inneholder bønner utarbeidet av Oslo domkirke.

– Terrorhandlingen var så grufull at vi som samfunn har et felles ansvar for å markere minnet om hvem som ble myrdet og alle som mistet noen, og for å være med å markere at vi ikke glemmer, sier Raaum.

Hun opplyser at de lokale menighetene vil legge ut informasjon på sine nettsider om lokale markeringer.

[ Reagerer på at kirken brukes til den offisielle 22. juli-sorgen ]

Offisielle minnegudstjenester

NRK vil sende direkteoverføring fra minnegudstjenesten i Oslo domkirke. I denne gudstjenesten vil representanter fra ulike religioner og livssyn være representert, samt representanter fra regjering og kongefamilien.

Også Hole kirke, som Utøya sokner til, vil ha en offisiell minnegudstjeneste denne dagen. Hit kommer blant andre kronprinsparet.

[ Kristendom har ikke noe med terrorisme å gjøre. Men også kristendom kan misbrukes ]

Bred oppslutning

Også andre kirker og trossamfunn vil markere at det er ti år siden terrorangrepet. Den katolske kirke vil ha pontifikalrekviem for ofrene i St. Olav domkirke i Oslo, ledet av biskop Bernt Eidsvig.

Representanter fra Human-Etisk Forbund holder taler på mange av fellesmarkeringene i landet.

– 22. juli 2011 har satt dype spor i landet og forandret manges liv for alltid, sier Trond Enger, styreleder i Human-Etisk Forbund.

Muslimer feirer Id-al-Adha tirsdag 20. juli. Mustafa Mahmood i Islamsk Råd Norge forteller at det vil bli naturlig å ta opp høyreekstrem terror denne dagen.

Flere frikirkelige trossamfunn forteller at de ikke vil ha egne markeringer, men støtter opp om Den norske kirkes markeringer.

[ Støttegruppa ber mediene vise varsomhet med upubliserte Utøya-bilder ]

Minner knyttet til Korsvei

For ti år siden var mange i Seljord på sommerfestivalen Korsvei da terroren inntraff. Årets Korsvei-festival vil også markere tiårsdagen.

– Mange av dem som kommer til Korsvei har minnene sine fra 22. juli knyttet til Seljord, fortalte daglig leder Hilda Kristine Hanssen til Vårt Land tidligere denne måneden.

Også ungdomsfestivalen Frik skal ha en enkel 22. juli-markering, opplyser festivalsjef Solveig Bråtane.

[ Vi må snakke mer om ytre høyres bruk av kristendom ]

Kritiserer kirkens fremtredenhet

Vårt Land skrev nylig om Jens Brun-Pedersen, pensjonert presseansvarlig i Human-Etisk Forbund som reagerer på at Den norske kirke fortsatt har en fremtredende plass i de offisielle markeringene.

– At kirken markerer en forferdelig hendelse som 22. juli er selvfølgelig naturlig, men det bør ikke være en del av den offisielle markeringen av dagen, uttalte han.

Kirkerådsleder Raaum sier at mange har behov nettopp for at kirken er fremtredende.

– Som kirke stiller vi opp når samfunnet trenger oss. Min opplevelse er at mange har trengt at kirken har vært der med åpne rom og tydelig synlig nærvær. Da stiller vi selvfølgelig opp, sier hun.

Raaum synes flerreligiøse markeringer det er viktige på denne dagen. Likevel har Den norske kirke en særposisjon i det religiøse Norge, der kirkene ble et viktig samlingspunkt for den nasjonale sorgen, mener hun.

– At den har en rolle i tiårsmarkeringen tror jeg er viktig for veldig mange.

[ Vebjørn Selbekk: – Engasjementet mitt mot Trump har kostet meg ]