Døperen i sankthans-bålets skygge

– Det som er spesielt er at denne delen av feiringen har nok aldri slått helt gjennom. De tradisjonene som er knyttet til sankthans er preget av de gamle feiringene, og er noe ikke alle vet hvorfor vi gjør, mens feiringen av Johannes kommer litt i bakgrunnen.

Det forteller Jørund Østland Midttun, seniorrådgiver i Kirkerådet og tidligere prest. Han har særlig jobbet med gudstjenester og liturgispørsmål.

Sankthans, også kalt jonsmesse, jons vake eller jonsok, har sin opprinnelse både i den kristne og den folkelige tradisjon. Navnene Jon og Hans er begge utledet av Johannes, og sankthansfeiringen er både en markering av døperen Johannes fødsel og en feiring av sommersolverv.

Kristnet en fest

Det kan virke uklart når og hvor feiringens eldgamle tradisjoner fant sted. I dag forbinder de fleste sankthans med båltenning, som visstnok symboliserer solen og lyset.

Bålet som ritual var derimot ikke noe som var ønskelig å videreføre som kristen tradisjon. Den gamle kirkefaderen Augustin skal ha advart mot å tenne bål.

[ Hovedkontoret setter stopper for likekjønnede ]

I den kristne tradisjonen er det heller feiringen av døperen Johannes som står sentralt 24. juni. Han ble ifølge lukasevangeliet født et halvt år før Jesus, en dato som sammenfalt godt med feiringen av midtsommer.

– Kristne teologer fant ut at det kan være et godt tidspunkt fordi man da overtar den gamle festen og gir den et nytt innhold, sier Midttun.

Overtakelsen av den eldgamle feiringen likner på samme grep som julefeiringen, hvor kirken bestemte at man gjør det til en feiring av Jesu fødsel.

Gamle tradisjoner

– Man feiret både jul og midtsommer før kristendommen kom til landet. Så her snakker vi om en kristning av en gammel fest, en måte å drive misjon på. Kirken trengte allierte, så de brukte festene til å fremme egen sak, forteller Midttun.

Sju slag blomster under puta er også en godt innarbeidet tradisjon, men som heller ikke har kristne røtter.

– Da som nå var det veldig spennende å se hvem man giftet seg med. Blomster som plukkes ved på sankthans gjorde at man kunne drømme om den man skulle gifte seg med. Sankthans er nemlig magisk og alt kan skje. Sola snur og man kan se inn i fremtiden, sier Midttun og viser til Torill Wyller som har skrevet bok om sankthans.

[ Glade for etterlengtete korona-millioner: : – Sent, men godt ]

Døperen Johannes

Døperen Johannes har gitt navn til feiringen, men hvem var han?

– Vi vet at han var en som var kjent, til og med i utenom-kirkelige tekster. Han hadde disipler som fulgte ham og som fortsatte å forkynne i hans tradisjon – selv lenge etter hans død, forteller Midttun.

I Bibelen kommer han som en forløper for Jesus, og en som rydder vei for ham. På den tiden kan man nesten si at Johannes var mer kjent enn Jesus, ifølge Jørund Østland Midttun. Johannes var den store profeten som folk strømmet til for å høre og la seg døpe av. Men han peker på Jesus og sier: Han skal vokse og jeg skal avta.

[ Frykter forslag kan ramme kristne barnehager: – Dette er krise ]

Midttun forteller at det er hovedsakelig dette som legges mest vekt på under gudstjenestene som har blitt holdt på minnedagen for Johannes’ fødsel. Ved inngang til dagen har den gjennom historien blitt feiret med kvelds- eller nattgudstjeneste.