Religion

Unge norske jøder opplever et usunt debattklima

MIDTØSTENKONFLIKTEN: Unge norske jøder vegrer seg for å delta i debatten om Midtøsten-konflikten, forteller Rachel Mizrachi og Natalie Preminger.

– For meg sitter det langt inne å i det hele tatt snakke med en journalist om dette temaet, sier Rachel Mizrachi.

I slutten av mai blusset konflikten mellom Israel og Palestina opp igjen. Det er en konflikt som skaper sterke følelser og debatt over hele kloden. Som Vårt Land tidligere har skrevet om, har konflikten har bidratt til økt økt antisemittisme internasjonalt, også fra den politiske venstresiden.

Rachel Mizrachi og Natalie Preminger, som begge har jødisk bakgrunn, forteller om frykt for å ytre seg i det de opplever som et fastlåst og ensidig debattklima i Norge.

Holder pusten

Mizrachi sier at hun er svært åpen om sin jødiske identitet. Derimot er hun mer varsom når det kommer til sin tilknytning til Israel.

– Det skyldes at konflikten og samtalen rundt hva som skjer i Midtøsten er ekstremt belastende og vond som ung jøde.

Hver gang konflikten blusser opp i Midtøsten, holder mange unge norske jøder pusten, forteller Mizrachi.

– Vi opplever ofte å bli konfrontert med spørsmål om Israel og at det dessverre sjelden er rom for, eller interesse for, en nyansert dialog. Vi forventes heller å enten måtte forsvare eller beklage Israels handlinger.

Betent debatt

Mizrachi legger til at det er viktig med politisk meningsmangfold, men sier at debatten er så betent, med så mye følelser og sinne, at det nesten er «skummelt» å delta.

– Plutselig finner man seg selv i en situasjon hvor man tar avstand fra Israel bare for å bli hørt, noe jeg virkelig ikke ønsker. Som jøde har jeg sterke bånd til Israel, det er nesten uunngåelig.

Mizrachi opplever at det sjeldent er rom for å anerkjenne at uskyldige mennesker lider på begge sider.

Svart-hvitt

Natalie Preminger er 24 år, og har far som kommer fra Israel og mye familie i landet. Hun opplever dagens debattklima som preget av ensidige fremstillinger.

– Disse fremstillingene er ofte forenklet til det feilaktige og ekstreme. Ytringsrommet blir trangt.

Preminger legger til at norske jøder ikke har en direkte kobling til konflikten mellom Israel og Palestina. Selv har hun heller ikke noe behov for å diskutere selve konflikten. Men hun forteller at hun siden 7. klasse har opplevd sterke forventninger til at hun skal forsvare eller beklage Israel.

---

Antisemittisme

  • Ordet «antisemittisme» benyttes vanligvis som betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.
  • Begrepet ble popularisert i 1879 av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr (1819–1904)

---

Kjennes på kroppen

Preminger tror det har blitt lettere å uttrykke seg sterkt, for eksempel ved å videreformidle krasse innlegg på sosiale medier.

– Da det pågikk som hardest i mai unngikk jeg Instagram, som jeg opplevde som sterkt polariserende – også blant norske bekjente. Det var for eksempel sammenligninger mellom nazister og Israel. Det kjennes på kroppen.

Antisemittiske stereotyper

Preminger unngår å lese kommentarfeltene under nyhetsartikler om debatten. Hun sier at kommentarene ofte handler om hvordan «jøder oppfører seg» og «hva jødene fortjener»:

– Dette med å sammenligne Israel med nazister treffer dypt. Det er nedlatende overfor alle ofre for holocaust.

Preminger mener at mange i praksis sliter med å skille mellom staten Israel og jøder når debattklimaet blir forenklet, og at noe av det som deles på sosiale medier spiller på antisemittiske stereotyper.

– Så avslutter man med å si at dette ikke er rettet mot jøder på noen måte, sier Natalie, og legger til at hun frykter at dagens debattklima kan bidra til å senke terskelen for antisemittiske ytringer og handlinger.

.

Ikke rom for empati

Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn. Han tror noe av det som gjør debatten ubehagelig, er fremstillingen av Israel som en «røverstat».

– Det er ikke rom i den norske offentligheten i dag for å ha empati med begge sider.

– Er det verre nå enn da du var ung?

Holdningen i det norske samfunnet har stadig blitt verre. Det er fortsatt én tredjedel av den norske befolkningen som mener at Israel behandler palestinerne slik nazistene behandlet jødene. Det er en helt uhyrlig påstand, sier Kohn og referer til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter rapport fra 2017.

Han forteller at under oppveksten hadde samfunnshuset til Det mosaiske trossamfunn en dør ulåst til enhver tid.

– Det er det ikke nå.

Ikke en fotballkamp

Kohn trekker fram at holdningen til Israel har gått fra å være utenrikspolitikk, til å bli et innenrikspolitisk spørsmål.

– Boikottspørsmålet tas opp på LO-kongresser og kommunestyrer. Det er ikke forholdet til mange andre land som blir gjort slik.

– Hvordan burde det norske samfunnet snakke om konflikten?

– Vi må slutte å se på det som en fotballkamp hvor det blir kåret en vinner og en taper. De som bare heier på det ene laget er en del av problemet. I denne konflikten er det enten to vinnere eller to tapere. Det å bare kjefte på den ene parten, og ikke stille krav til den andre, er ikke en god oppskrift. Det er to folk som skal leve side om side.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion