– Fra 1967 til i dag har venstresidens forhold til antisemittisme blitt aktualisert omtrent hver eneste gang israelsk krigføring eller maktbruk har vært i mediebildet, sier Åsmund Borgen Gjerde, forsker ved Universitetet i Bergen.
I etterkant av forrige måneds oppblussing av konflikten mellom Israel og de palestinske grupperingene Hamas og Islamsk Jihad, økte antisemittiske angrep i USA. En uke etter at kampene startet, mottok borgerrettighetsorganisasjonen The Anti-Defamation League 193 meldinger om mulig antisemittisk vold. Det var en økning fra 131 den foregående uken, skriver den amerikanske allmennkringkasteren NPR. Mange av de nylige angrepene i USA kommer fra propalestinske støttespillere, ifølge New York Times.
Også Storbritannia hadde en økning av antisemittiske hendelser. Den britisk-jødiske sikkerhetsorganisasjonen CST dokumenterte minst 116 antisemittiske hendelser fra 8. til 18. mai. De fleste kunne kobles til konflikten i Israel og på Gaza. Elleve dager før konflikten blusset opp, ble det i Storbritannia registrert 19 antisemittiske hendelser, skriver Washington Post.
Hendelsene går inn i et bredere bilde, der antisemittismen øker i store deler av den vestlige verden. For eksempel så Tyskland i fjor en 15 prosents økning i antisemittiske angrep, ifølge Times of Israel.
[ Eldre skal læres opp til å avsløre falske nyheter for å hindre påvirkning av høstens valg ]
Antisemittisme på venstresiden
Antisemittismen er ikke bare et fenomen blant dagens ytre høyre. Den finnes også på den politiske venstresiden og har historiske linjer tilbake til mellomkrigstiden.
Ifølge Gjerde var praktisk talt alle politiske retninger i mellomkrigstidens Europa preget av antisemittisme.
– Det er likevel viktig å huske at selv om man finner antisemittiske tendenser i arbeiderbevegelsen i denne perioden, var hovedtendensen at arbeiderbevegelsen tok sterk avstand fra de antisemittiske forfølgelsene og volden som pågikk i Tyskland, som ble akseptert eller ignorert av mye av høyresiden, sier han.
Ifølge Gjerde er det fra slutten av 1800-tallet særlig et kjennetegn som har preget venstresidens problematiske forhold til antisemittisme: Forholdet mellom antikapitalisme og antisemittisme.
[ Ny leder i Humanistisk Ungdom: – Alle skal bli «frelst»! ]
---
Antisemittisme
- Ordet «antisemittisme» benyttes vanligvis som betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.
- Begrepet ble popularisert i 1879 av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr (1819–1904).
---
– Antisemittismen ga en alternativ forklaring
Gjerde viser til at venstresidens grunnleggende samfunnsanalyse er at kapitalismen har forårsaket de største og mest alvorlige problemene i det moderne samfunnet. Han mener at den moderne antisemittismen kan forstås som en ideologisk konkurrent til venstresidens antisemittisme.
– Årsaken til at antisemittismen vant oppslutning, var at den satte frem en alternativ forklaring på de problemer – fattigdom, undertrykking – som venstresiden mente var forårsaket av kapitalismen: Problemene var ikke forårsaket av kapitalismen, men av jødiske kapitalister.
Kort vei
Ifølge Gjerde etablerte antisemittene derfor ofte et skille mellom en skadelig, umoralsk, jødisk kapitalisme og en sunn, god, ikke-jødisk kapitalisme.
– På grunn av dette har veien fra antikapitalisme til antisemittisme vært kort for enkelte personer på venstresiden, sier han.
Gjerde legger til at antisemittisme på «ingen måte er et særpreget venstreside-fenomen».
– Det er imidlertid et fenomen som i enkelte tilfeller og blant enkelte personer får innpass på venstresiden, på grunn av manglende evne eller vilje til kritisk tenkning.
[ Klimaendringene forverrer vår psykiske helse ]
Problematiske ytringer
Stephen Greenblatt, leder for den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen ADL, sier til New York Times at det for øyeblikket er antisemittiske strømninger både på den politiske høyre og venstresiden. Men når er det kritikk av Israel blir problematisk?
– Selvsagt kan man kritisere Israel på lik linje med alle andre land. Samtidig kan visse former for israelskritikk være problematisk. Et eksempel er koblinger til 2. verdenskrig både i bilder og tale, sier Øivind Kopperud, spesialrådgiver og forsker ved Holocaustsenteret.
Han stiller spørsmål ved hvorfor man for eksempel skal framstille israelske statsledere som leirkommandanter i Auschwitz.
– Situasjonen i Gaza er forferdelig, men Gaza er ikke Auschwitz og statsministeren i Israel er ikke leirkommandanten Amon Göth, sier han.
Det er også problematisk å sammenligne okkupasjonen i Norge under 2. verdenskrig med konflikten i Midtøsten, ifølge Kopperud.
– Holocaust i Norge var den største skjenselshandlingen under okkupasjonen og er en sentral del av norsk okkupasjonshistorie. Da sier det seg selv at dette blir umusikalsk.
