Religion

Religionshistoriker om Torp: Kopierer internasjonale strømninger

KRISTEN LOBBYIST: At pastor Jan-Aage Torp ønsker å skape en tverreligiøs allianse som står sammen i verdispørsmål, føyer ham inn i en internasjonal trend, mener religionshistoriker Ingrid Vik.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Å søke sammen i verdispørsmål på tvers av tro og konfesjoner er ikke nytt, men strekker seg tilbake til midten av 90-tallet, forteller religionshistoriker Ingrid Vik.

Den norske pinsekarismatiske pastoren Jan-Aage Torp har et uttalt mål om å danne allianser som kan stå sammen i verdispørsmål. Som Vårt Land fortalte fredag er Torp de siste årene blitt en viktig støttespiller for den den ultrakonservative organisasjonen polske Ordo Iuris.

Selv hevder Torp at også Grand Imam of al-Azhar i Egypt har tatt ham inn i varmen. Det skal ha skjedd i vår da Torp deltok på en religiøs konferanse i Kairo (31. sesjonen av den internasjonale konferansen i regi av Det Høye Råd for Islamske Forhold). Imamen regnes av mange muslimer som en av de fremste autoritetene på sunniislamsk lære.

I et intervju med TV Visjon Norge har Torp fortalt at han er invitert tilbake til et nytt møte med imamen. Presidenten i Ordo Iuris er blant dem Torp har invitert med seg.

– Vi skal da meisle ut hva vi kan stå sammen om i familieverdier og ikke stå sammen om, sier Torp i intervjuet. På den måten kan de «oppnå noe i viktige fora».

Pastoren er blant annet leder av Oslokirken, en frittstående pinsemenighet som teller 54 medlemmer. Han er også formann for og grunnlegger av Kristen Koalisjon Norge (KKN). Vårt Land kjenner kun til et fåtall av kristne ledere som er tilknyttet organisasjonen.

Pragmatisk samarbeid

Torps strategi er velkjent, påpeker Ingrid Vik.

I 2015 lanserte hun boken Guds lobby. I den viser hun hvordan konservative kristne i Norge jobber for å påvirke samfunnet. Fra før har hun jobbet med å kartlegge konservative kristne lobbygrupper i FN-systemet. I dette arbeidet ble hun etter hvert kjent med deres strategier. En av dem er å danne verdikonservative allianser på tvers av konfesjoner og tro.

Denne måten å jobbe på startet på midten av 90-tallet, ifølge henne.

– Da jobbet Den katolske kirke aktivt på FNs befolkningskonferanse i Kairo for å motarbeide utviklingen av en mer progressiv likestillingspolitikk. For å få gjennomslagskraft hentet de støtte fra blant annet muslimske land og kristne grupperinger som ikke var katolske, forteller Vik.

Siden den gang har det vært et pragmatisk samarbeid på tvers av kristne konfesjoner i FN, så vel som med konservative muslimske land, ifølge henne.

Bruker et sekulært språk

På nettsiden til Kristen Koalisjon Norge (KKN) beskriver Torp hvordan han mener KKN er blitt det han hevder er «en reell faktor over hele Europa».

«Over alt jobber vi med den alminnelige mann og kvinne, men for å oppnå innflytelse og resultater kobler vi oss til den ledende kompetanse på alle felt. Vi engasjerer oss i parlamentene, palassene, regjeringene, ambassadene, universitetene og alle steder der ledere virker», heter det i en artikkel på KKNs nettside.

Artikkelen er illustrert med et bilde fra pressekonferansen da Ordo Iuris i fjor presenterte sin rapport som rettet kritikk mot barnevernet. I panelet satt Torp sammen med de polske juristene.

– Det er interessant at KKN nærmest kopierer strategien til den amerikanske lobbyorganisasjonen Christian Coalition of America, som er tett knyttet til det republikanske partiet i USA, sier Vik.

– De har en tydelig målsetning om å spre kristne verdier, men har samtidig tilpasset seg et sekulært og åpent språk, sier hun. I Ordo Iuris tilfelle illustreres dette ved at de forsøker å hegne om tradisjonelle familieverdier ved hjelp av rettsvesenet og en juridisk argumentasjon.

Effektivt støtteapparat

Torp har også koblinger til Alliance Defending Freedom (ADF), som Vik omtaler som ett verdens mektigste kristenkonservative rettsnettverk.

I samråd med dem og Ordo Iuris skrev KKN i fjor høringsinnspill til høringen om endringer i straffeloven. I fjor kunne Torp dessuten annonsere at han tildeler KKNs familievernpris til ADF.

– ADF har enorme ressurser til rådighet. Hvert år mottar de millioner av overføringer fra kristne givere. Det er klart at dette er et utrolig effektivt støtteapparat for et lite marginalt miljø i Norge, men dermed overtar de også automatisk deres retorikk, språk og strategi, mener VIk.

Selv om det kan være store konfesjonelle skillelinjer mellom de ulike grupperingene, er de opptatt av de samme overordnede verdiene og politiske endringene.

– Hjertesaken er religionsfrihet, for ut fra den kommer alt det andre. Hvis man har tilstrekkelig religionsfrihet, vil man også ha rett til å for eksempel oppdra sin familie som man vil.

Religionsfrihet innebærer også retten til å fremme grunnleggende verdier, som for eksempel tradisjonelle familieverdier, i dette tilfellet forstått som ekteskapet mellom mann og kvinne.

‘Noe man bør følge med på'

– Hva kan Torp oppnå ved å skape en verdiallianse som inkluderer blant andre Ordo Iuris og Grand Imam of al-Azhar?

– I forhold til konkrete endringer i norsk politikk, kanskje ikke så mye. Men det er klart at det styrker selvtilliten, så vel som evner og kunnskap om hvordan man driver effektiv politisk påvirkning. For eksempel om hvordan man går fram for å teste saker i internasjonale domstoler, sier hun.

– Det ser nemlig ut til å være en viktig internasjonal strategi og derfor noe man bør følge med på.

Jan-Aage Torp har ikke svart på Vårt Lands henvendelse i forbindelse med denne saken.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion