Religion

Biskopene beklager for dårlig likestilling i Den norske kirke

BISPEMØTET: Etter at forhold om forskjellsbehandling, ubehagelige kommentarer og ugreie tilnærminger kom frem i en ny undersøkelse blant kvinnelige prester, erkjenner arbeidsgiveren at likestillingen ikke er god nok.

Da biskopene denne uken møttes digitalt, var en av de viktigste sakene den mye omtalte undersøkelsen om arbeidsmiljøet blant kvinnelige prester i Den norske kirke. I etterkant slo de fast i protokollen:

– Bispemøtet beklager at likestillingen ikke er god nok.

Sokneprest i Vågsøy i Nordfjord, Mari Saltkjel, tok i oktober til orde for at Den norske kirke burde gi kvinnelige prester en offisiell unnskyldning. Nå har hun, og hennes kvinnelige kollegaer fått den.

Høy deltakelse – stort engasjement

Én av tre kvinnelige prester har opplevd uønskede hendelser fordi de er kvinner, kom det frem i en undersøkelse nylig. Halvparten av dem har ikke meldt ifra.

Overfor Vårt Land kaller preses Olav Fykse Tveit dette en «stor og viktig sak».

– Vi har snakket om hvordan vi som biskoper, og kirken forøvrig, skal kunne bli bedre fremover, og ta dette videre til neste fase når vi følger opp rapporten.

– Hvorfor var det viktig med en beklagelse?

– Fordi undersøkelsen viser at vi ikke var der vi håpte i arbeidet med likestilling i Den norske kirke. Her har det kommet frem historier og erfaringer som ikke er gode, og som ikke skulle vært der. Da er det viktig at vi sier at «sånn skal det ikke være».

– Vi har drøftet hvordan vi skal ta opp dette når vi har tilsyn, og hvordan vi som arbeidsgivere jobber med likestilling og arbeidsmiljø.

Gudstjeneste i Gamle Tingelstad kirke. 

Olav Fykse Tveit dr.theol – fast preses i Bispemøtet (fra 2020), 59 år

– Vil vektlegge spørsmål om likestilling

Siden sensommeren 2020 har diskusjonen om hvorvidt personer med teologiske overbevisninger mot kvinner i prestetjeneste bør kunne avstå fra deler av kollegafellesskapet, for eksempel nattverden. Biskopene står fast på at nei, det finnes ingen slik adgang.

I protokollen står det at biskopene vil «tilstrebe en lik praksis i oppfølgingen av vedtaket om ordinasjon og kollegafellesskap».

– Hvorfor «tilstrebe» – men ikke garantere, sørge for, eller praktisere likt? Har det vært uenighet her?

– Vi sa ganske klart i oktober at det ikke finnes noen reservasjonsrett i Den norske kirke, og det gjelder fortsatt at det ikke finnes noen rett. Men så er det også tilsatte i kirken som har vært tilsatt lenge, som har et annet syn på kvinnelig prestetjeneste, hvor det har vært enkelte praksiser for å på ulike måter markere det synet.

– I et landskap der vi forholder oss til ansatte, og ikke har et yrkesforbud som svar på denne uenigheten, kan vi havne i enkelte situasjoner som kan kreve et skjønn. Men så langt det lar seg gjøre ønsker vi felles løsninger for like tilfeller, sier preses.

– Er det ikke litt selvmotsigende at man sier at det ikke er en reservasjonsrett, men at enkelte situasjoner krever skjønn?

– Det er forskjell på en prest som har jobbet i DNK i over 30 år, og ble vigslet på et tidspunkt da enkelte biskoper ikke ville ordinere kvinner til prestetjeneste. De gikk inn i prestetjenesten da det var de såkalte kjørereglene som åpnet for litt ulik praksis, men det har aldri vært en rett. Bispemøtet har nå sagt klart ifra om at man ikke kan påberope seg en slik rett.

– Vil det være et større krav til dem som blir vigslet i dag?

– Absolutt. Vi skal forberede mennesker på veien til vigsling om løsningen som gjelder nå. Man kan ikke be om å bli vigslet og samtidig be om å kunne reservere seg.

Vil tematisere likestilling

Biskopene merker seg den høye deltakelsen i undersøkelsen, og engasjementet rundt arbeidsmiljøet for kvinnelige prester. Bispemøtet sier i vedtaket at de fremover vil bruke ulike arenaer til å belyse denne problemstillingen.

– Biskopene vil gjennom sitt tilsynsansvar, herunder visitaser og fagsamlinger, vektlegge spørsmål om likestilling og arbeidsmiljø. Bispemøtet vil i Veien til vigsling (VTV) og innføringsprogram for nye prester tematisere likestilling, mangfold og inkludering, heter det i protokollen.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion