SVs nye abortvedtak om selvbestemt abort frem til uke 22 vekker sterke følelser. Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF), mener problemstillingen flere politiske partier denne våren tar stilling til, ikke har blitt diskutert nok.
– Jeg mener det er et drastisk politisk standpunkt som mangler grundig faglig og etisk begrunnelse. Det er ingen refleksjoner om hvorfor grensen skal flyttes nå. Det er nærmest en kappestrid om å flytte grensen, sier Tønnessen.
Hun mener debatten kunne hatt godt av et ekspertråd, og trekker frem samspillet mellom politikere og ekspertise i koronatiden som et godt eksempel på nettopp det.
---
Forslag om ny abortlov
- Denne våren tar flere partier stilling til en utvidelse av dagens abortgrense på 12 uker.
- SV vedtok på helgens landsmøte at de vil ha selvbestemt abort til uke 22. Samtidig vedtok et flertall at kvinner ikke skal pålegges rådgivning om en eventuell abort etter uke 18.
- I mars vedtok Rødt under sitt landsmøte at de også går inn for selvbestemt abort frem til uke 22.
- Arbeiderpartiet vedtok at de vil avvikle nemdystemet i abortloven mellom uke 12 og 18.
- MDG vedtok på sitt landsmøte at de vil utvide abortgrensen fra uke 12 til uke 18.
Kilde: NTB
---
– Hva gjør det med synet på mennesket?
– Ganske mange av de vanskelige politiske valgene i forbindelse med pandemien ble belyst av faglig ekspertise først. Den typen faglig samtale tror jeg man med fordel kunne hatt om en så kompleks problemstilling som abort er, sier Tønnessen.
Hun tror det kunne bidratt til en saklig inngang til en følelsesladd samtale.
– En ting er mor, men hva med helsevesenet? Hvilke følger får en utvidelse av abortgrensen for profesjonsutøvelsen, og for samfunnet, spør hun og fortsetter:
– Hva gjør det med synet på mennesket? Vårt samfunns ivaretakelse av mennesker, ikke bare av fosteret, men av mor og profesjonsutøvere, spør hun videre.
Marius Timman Mjaaland er professor ved TF. Han mener norske politikere kan lære noe av Tysklands håndtering av denne vanskelige etiske debatten.
[ SVs ytterliggående abortvedtak ]
Frykter polarisering
«Forbilledlig». Slik beskriver Mjaaland den tyske abortdebatten.
Under debatten i Forbundsdagen i 2019 la politikerne politisk tilhørighet til side og diskuterte hvordan landet burde forholde seg til blant annet abort knyttet til alvorlig sykdom og sosiale forhold i familiene.
– De etiske hensynene sto i sentrum. I Norge oppleves debatten som en polarisering hvor det brukes som en verdisak for å vinne valget, sier Mjaaland.
Han fortsetter:
– Det er forståelig fordi en slik sak mobiliserer mye, men jeg tenker at både mødre, fedre og fostre er tjent med en debatt som respekterer dilemmaene og ikke polariserer ytterligere ved å spille på følelser, sier han.
Han mener tiden er moden for denne debatten, men at politikerne har ansvar for at det blir en god debatt.
– Jeg tenker at det er mulig å finne fornuftige kompromisser. Men det er politikernes ansvar å dempe denne følelsesretorikken som både KrF, Rødt og SV har bidratt til å fyre opp.
Aud Tønnessen problematiserer også polariseringen debatten kan føre til. Hun tror enigheten om den eksisterende abortloven kan bli utfordret.
– Man burde belyse hva det er man snakker om når det gjelder abort ved 22 uker. I tillegg til en debatt for og imot en nemnd. Da kan vi alle bli klokere, og vi kunne levd bedre med uenighetene, sier hun.
[ Aps historiske abortvedtak kan få trøbbel etter valget ]
-Handler om mye mer enn en grense på fosterets alder
Feminist og prest Gyrid Gunnes tror ikke et fagutvalg slik Tønnessen foreslår ville endret den betente debatten nevneverdig.
– Det er en god idé, men jeg har ikke noe tro på at det vil endre veldig mye, sier hun og forklarer:
– Her er fag og verdier så blandet sammen at det er vanskelig å skille det fra hverandre.
Hun tror abortdebatten kan løftes ved å trekke flere aspekter ved kvinnens vanskelige valg, inn i debatten.
– Jeg tenker at abortdebatten handler om mye mer enn en grense på fosterets alder, sier Gunnes.
Hvorvidt studenter som blir gravide skal få foreldrepenger og om mennesker med utviklingshemming bør rykke frem i vaksinekøen, er problemstillinger som må belyses i denne debatten, mener Gunnes.
– Det er stor grunn til at slike problemstillinger vil påvirke gravide som skal velge. Abortdebatten må derfor ikke bare handle om når kvinnes råderett over fosteret opphører, men om og hvordan samfunnets kan se på alle mennesker som medborger, uavhengig av funksjonsnivå man er født med.
