SVs ytterliggående abortvedtak

Denne helgen valgte SV å vedta selvbestemt abort helt til uke 22. Ikke bare har de vedtatt å fjernet nemndene fram til uke 18, de ønsker også innføre full selvbestemmelse for kvinnen helt inn i perioden da fosteret kan være levedyktig. I Norge redder helsevesenet barn ned i uke 23. Men det finnes en rekke eksempler på barn som har overlevd i uke 22 verden over. Noen land, slik som Japan, redder barn helt ned mot uke 21. SV-vedtaket er derfor etisk svært krevende.

[ Historisk SV-ja til selvbestemt abort fram til uke 22 ]

En viktig pekepinn er at Folkehelseinstituttet (FHI) på sine egne hjemmesider definerer det som abort dersom et foster av ulike grunner dør inntil uke 20. Etter uke 20 regnes dette som dødfødsel. Dette burde SV grunnet over før de gjorde sitt vedtak.

Det er et paradoks at SV, som selv ønsker å stå på de svakes side, gjør et slikt vedtak.

—  Vårt Land på lederplass

Aborttallene i Norge har gått ned over tid. I dag vet vi at de aller fleste aborter utføres før uke 12. FHIs tall fra 2020 viser at 84,6 prosent av alle svangerskapsavbrudd ble utført innen uke 9. Innenfor dagens system er det få aborter som utføres sent i svangerskapet. Kun 4,6 prosent var nemndbehandlet. Vi vet at det vil være få svangerskapsavbrudd så sent som i uke 22. Dette spørsmålet er derfor aller mest viktig av etisk og prinsipiell karakter.

Skjørt kompromiss

Norge fikk på slutten av 70-tallet en abortlov som var et skjørt politisk kompromiss. Men det var også et kompromiss fordi det søkte å ivareta den krevende etiske balansen mellom hensynet til kvinnen og et økende rettsvern for barnet fram til fødsel. Slik abortloven er i dag, skal det tungtveiende og medisinske grunner til for å få abort etter uke 18. SVs vedtak fjerner dette rettsvernet. Det er et paradoks at et parti som selv ønsker å stå på de svakes side, gjør et slikt vedtak.

Selv om SV må ta det fulle ansvaret for et så ytterliggående abortvedtak, bør tilspissingen i abortdebatten føre til en grundig selvransakelse i KrF. At Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad trakk deler av abortloven inn i et spill om regjeringsmakt, førte til et opphetet og polarisert klima om abortloven. Kampen om å sette abortgrensen lengst ute i svangerskapet ble dessverre resultatet. Vi har nå fått en polarisering med sterke og kompromissløse meninger. Dette advarte vi KrF mot allerede under retningsstriden. Nå ser vi dessverre resultatet. Vi skulle gjerne sett at vår analyse ikke kom til å stemme så godt.

Når det er sagt, bør både enkeltpersoner og partier som ønsker å utvide abortgrensen helt ut til uke 22, stille seg selv spørsmålet om de makter den vanskelige etiske balansen å veie hensyn og ulike gruppers rettigheter opp mot hverandre. Et barn i uke 22 er kommet langt i utviklingen, og er et lite menneske som burde hatt rettigheter.

[ Elise Kruse: Hva er et liv? ]

90-tallets lavmælte abortdebatt

Det er trist at den gode, etiske og lavmælte abortdebatten vi hadde på 90-tallet, ikke kunne fortsette. Den gangen kom Høyres Kristin Clemet, KrFs Kristin Aase og SVs Kristin Halvorsen sammen med boka Abort – en debatt for 90-årene. Boka var et forsøk på å føre en etisk samtale om abort på tvers av politiske skillelinjer. Den etiske samtalen de førte, var både konstruktiv og selvransakende.

Vi beklager at abortdebatten er blitt så polarisert i Norge. Og mener SVs vedtak er klart uetisk. Vi håper likevel at vedtaket gir grunn til ettertanke hos mange mennesker. Og at det kan bidra til en mer etisk og lavmælt diskusjon der etikk og hensyn til barnet får større plass.

[ Berit Aalborg: I Støres landsmøtetale berørte han ikke den vanskelige abortnemnd-debatten. Det burde han  ]