Må Islam Net forsvares i religionsfrihetens og toleransens navn? Nei, mener førsteamanuensis

– Jeg synes det er veldig lite konstruktivt å tenke at toleranse overfor det vi ikke liker er det viktigste i denne saken, sier Eivor Oftestad, førsteamanuensis ved Institutt for humanistiske fag ved Høgskulen i Innlandet.

Hun var blant dem som reagerte da Filter Nyheter i begynnelsen av mars avslørte at den omstridte foreningen Islam Net stod bak kjøpet av en eiendom i Groruddalen i Oslo til nær 60 millioner kroner. Tomten, som i dag brukes som skytebane, skal gjøres om til «et multifunksjons aktivitetssenter for minoritetsungdom».

Eiendomshandelen har skapt kraftige reaksjoner. Politikere, alt fra Rødt til Frp, vil stanse virksomheten deres, har Nettavisen omtalt. Byrådsleder Raymond Johansen har varslet at han vil ta initiativ til et møte med flere statsråder om saken.

[ Diskrimineringsombudet: – Byrådslederen i Oslo glemmer religionsfriheten i sin iver etter å stanse Islam Net ]

– Representerer seg som et tilbud vi trenger

I en kommentar i Dag og Tid fredag 26. mars, skriver Eivor Oftestad at ekstremismeforsker Lars Gule «trår helt feil når han nå sier at vi bare må øve oss i toleranse og godta det vi ikke liker».

– Det handler om mer enn motstand mot «noe man ikke liker». En slik språkbruk er ikke treffende. For her handler det om verdier som kommer i konflikt: religionsfrihet, som Gule holder frem, og verdien av integrering – som politikerne mener er avgjørende, sier hun.

Islam Net representerer en religiøs retning som Oftestad mener samfunnet ikke trenger å tolerere. «Dette handler ikke om en vanlig muslimsk gruppering, men om en misjonerende salafistisk bevegelse, der det å tilpasse seg omgivelsene og målrette budskapet sitt er helt sentralt», skriver hun.

– Det er forunderlig å lese hvordan de går inn i debatten og frekt representerer seg som et tilbud vi trenger. De forsøker å skrive seg inn i vår kulturhistorie og sammenlikner seg med samer, som er et urfolk, og med kvener og jøder, sier Oftestad.

[ – Skoler bør ikke kunne si nei til praksissamarbeid med NLA Høgskolen ]

Roser Frp-forslag

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har uttalt til Vårt Land at «å gripe inn mot et eiendomskjøp fordi en ikke liker det religiøse innholdet av aktiviteten som skal drives der, reiser store spørsmål om religionsfriheten som offentlige myndigheter skal ivareta».

Det samme dilemmaet påpeker også Oftestad i sin kommentar, og spør: «Er det da slik at vi er bundne på hender og føtter fordi vi en gang gikk inn for et religionsåpent samfunn og har toleranse som ideal?».

Svaret hennes er nei, og hun viser blant annet til Jon Helgheims (Frp) lovforslag for å stanse Islam Net. I sitt representantforslag til Stortinget foreslår han å gi kommunene mulighet til å forby «integreringshemmende virksomhet».

– Jeg synes Helgheims forslag er konstruktivt. Det åpner for å nyansere hva slags religiøs aktivitet vi ønsker skal forme samfunnet vårt, sier Oftestad.

[ Menneskerettseksperter tar Islam Net i forsvar: – De har ikke gjort noe kriminelt ]

Oftestad utelukker ikke at også kristne kan rammes av et lovforslag som er ment å ramme for eksempel Islam Net.

– Hvis man tenker at «religion er religion», og må skjære alle over en kam, slik det sekulariserte Norge synes å tenke – kan det skje. Men det må ikke nødvendigvis være slik, sier hun og påpeker at gjennom tusen år har kristendommen preget norsk kultur.

– Det er umulig å komme forbi. Diskusjonen nå bør ikke bare handle om religionsfrihet som en individuell rettighet, men om hva religion betyr for en kultur og et samfunn. Da bør det være mulig å differensiere, slik også forslagsstillerne av lovforslaget ønsker.

– Setter norske verdier til side

Mahir Osman, juridisk fagmedarbeider i Islam Net, minner om at både grunnloven og menneskerettighetene setter religions- og ytringsfriheten høyt, og at dette dessuten er sentrale norske verdier.

I Dag og Tid skriver Oftestad: «For et samfunn der toleranse for alt vi ikke liker, står i sentrum av verdiene, innebærer ikke annet enn samfunnets egen oppløsning.»

Det reagerer Osman sterkt på. Han mener Oftestad tilsidesetter essensen av norske verdier, og peker på nettopp grunnloven og menneskerettighetene.

– Ytrings- og religionsfriheten fører til samfunnets egen oppløsning, ifølge Oftestad. Dette er et ekstremt reaksjonært tankegods som bringer oss tilbake til middelalderen, før opplysningstidens debatter om toleranse, skriver han i en epost til Vårt Land.

Lars Gule: – Synsing

Også Lars Gule, ekstremismeforsker og førsteamanuensis ved Oslo Met, rynker på nesen av Oftestads utspill. Han har tidligere uttrykt sin frustrasjon over folk som vil stanse Islam Net, og mener det vitner om manglende forståelse av religionsfriheten.

Gule mener Oftestad synser, og lurer på hvordan hun kan slå fast at Islam Net er en «misjonerende salafistisk organisasjon». Han mener innlegget vitner om en manglende evne til å begrunne meningene sine om en organisasjon som Islam Net med noe annet enn at man er uenig i holdninger og verdisyn.

– Man kan ikke rette stigmatiserende anklager mot en organisasjon på bakgrunn av en religiøs posisjon som man misliker.

Han mener nettopp det at det i denne saken er snakk om en så omstridt organisasjon som Islam Net, gjør det ekstra viktig å ikke tillegge dem «enda verre» oppfatninger eller holdninger.

– Det er masse å kritisere Islam Net for, det gjør vi og det skal vi gjøre, men man kan ikke innskrenke deres grunnleggende rettigheter.