Diskrimineringsombudet: – Religionsfriheten er satt på prøve i Oslo

– Religionsfriheten er satt på prøve i Oslo, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i sitt nyhetsbrev torsdag morgen.

To saker har gjort inntrykk på ombudet den siste måneden. Den ene omhandler Islam Net som har planer om å etablere et aktivitetssenter for barn og ungdom i Groruddalen i Oslo.

Den andre saken omhandler den stadig pågående debatten om NLA Høgskolen, der fem Oslo-skoler har avsluttet sitt praksissamarbeid med den kristne høgskolen. Årsaken er skolens verdidokument, hvor det heter at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Men Oslo kommune glemmer et viktig aspekt i sin håndtering av sakene, mener ombudet: Hensynet til religionsfriheten.

– Felles for begge sakene er at de reiser spørsmål om hvorvidt vi kan nekte å forholde oss til noe eller noen vi ikke liker. Og at religionsfriheten ikke kan tas for gitt, skriver hun.

[ Skolebyråden om NLA-saken: – Vis respekt for Oslo-rektorene ]

Reiser store spørsmål om religionsfriheten

Tidligere denne måneden ble det kjent at en stiftelse som er nært tilknyttet Islam Net, står bak et kjøp av en eiendom i Groruddalen i Oslo til 60 millioner kroner. Politikere, alt fra Rødt til Frp, vil stanse virksomheten deres, har Nettavisen omtalt. Byrådsleder Raymond Johansen har varslet at han vil ta initiativ til et møte med flere statsråder om saken.

– Å gripe inn mot et eiendomskjøp fordi en ikke liker det religiøse innholdet av aktiviteten som skal drives der, reiser store spørsmål om religionsfriheten som offentlige myndigheter skal ivareta, påpeker Bjurstrøm i nyhetsbrevet.

Ombudet understreker at hun er dypt uenig i Islam Nets syn på kvinners og homofiles rettigheter. Det betyr ikke at ethvert initiativ fra denne organisasjonen må strupes.

– Kanskje er noen også engstelige for at Islam Net skal rekruttere radikale islamister med sitt tilbud, men ved slike mistanker er det sikkerhetsmyndighetene som må involveres, ikke reguleringsmyndighetene, sier hun til Vårt Land.

[ Ropstad reagerer på Islam Net-planer i Oslo: – Jeg deler Raymond Johansens bekymring ]

Burde kommunisert annerledes

Også i NLA-saken etterlyser Bjurstrøm at kommunen løfter fram religionsfriheten.

Oslo kommune har en samarbeidsavtale med NLA om å tilby praksisplasser. Å være øvingslærer er en ekstraoppgave som den enkelte lærer selv velger å påta seg. Man kan ikke kan tvinge øvingslærere i Oslo-skolen til å jobbe for NLA, har skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) tidligere uttalt.

– Både skolebyråden og ledelsen på de aktuelle skolene legger stor vekt på at man ikke kan tvinge lærerne til å være øvingslærere for NLA, men for meg meg er det et bittelite spørsmål. Det store prinsipielle spørsmålet handler om religionsfrihet. Osloskolen har en plikt til å være opptatt av religionsfriheten og håndheve den, sier Bjurstrøm.

– Hvordan mener du saken burde vært håndtert?

– Man burde kommunisere at kommunen skal sørge for å gi studentene en praksisplass. I stedet skaper man et inntrykk av at man har forståelse for læreres reservasjon og at det er legitimt at hver enkelt lærer håndhever hvem de vil gi praksisplasser til.

[ – Skoler bør ikke kunne si nei til praksissamarbeid med NLA Høgskolen ]

Etterlyser prinsipiell tilnærming

Bjurstrøm tror ikke rektorene kan pålegge lærere å være øvingslærere.

– Men dersom man først har sagt at man vil være øvingslærer, er det ikke opplagt at man fritt skal kunne velge hvem man skal være øvingslærer for. Det er et vanskeligere juridisk spørsmål, sier hun.

Hun viser til at NLA er en offentlig godkjent utdanningsinstitusjon. NLAs verdidokument er dessuten ikke ulovlig, heller ikke måten det praktiseres på ut fra det ombudet kjenner til.

«Denne vilkårlige seleksjonen av hvem det (ikke) er OK å samarbeide med, sender ikke bare uheldige signaler til morgendagens lærere. Samarbeid på tvers av identitet, kultur eller religion er nemlig vanlig på de aller fleste arbeidsplasser. Hvor skal egentlig grensen gå for å si nei? Dette må Oslo kommune ha en prinsipiell tilnærming til», skriver hun i nyhetsbrevet.

[ Menneskerettseksperter tar Islam Net i forsvar: – De har ikke gjort noe kriminelt ]

Kan bli dratt i to retninger

– Hvordan balanserer man hensynet til religionsfriheten opp mot for eksempel homofiles og kvinners rettigheter?

– Ombudets mandat er bredt og dekker flere grunnlag. Noen ganger er jeg derfor i den situasjon at jeg kan bli dratt i to retninger, og må vurdere diskrimineringsgrunnlag opp mot hverandre. Det er ingen lett oppgave, og hver enkelt sak må vurderes for seg selv, sier ombudet.

I noen tilfeller, sett med juridiske øyne, vil for eksempel religionsfrihet trumfe kjønn som diskrimineringsgrunnlag, og andre ganger motsatt, forklarer hun.

– Da vil det for eksempel ha betydning hvilken arena forskjellsbehandlingen skjer på, om vi er i kjernen av religionsfriheten, hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for personene som rammes osv. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol kan gi veiledning her.

Tåler motstand

Er religionsfriheten i Oslo satt på prøve som følge av kommunens håndtering av de to aktuelle sakene?

– Jeg mener at religionsfriheten helt fint tåler at enkeltorganisasjoner møter kritikk og motstand. Ingen organisasjoner i vårt samfunn kan være hevet over å møte kritikk, skriver byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Vårt Land.

Han gjentar at Islam Nets planer om aktivitetssenter i Groruddalen foreløpig ikke er kommet på kommunens bord. Det er heller ikke søkt om omregulering av tomta.

– Jeg har blitt kjent med saken gjennom media, og er kritisk til denne organisasjonens planer i Groruddalen.

Johansen opplyser at han foreløpig primært har ønsket å få mer informasjon på bordet.

– Vi kommer til å følge med på utviklingen i saken, men har altså ikke noen formell rolle på det nåværende tidspunkt, skriver han.