Skal tilbake på jobb etter streiken: – Stolt av å ha vunnet

– Jeg er glad for å ha stått i denne kampen, og stolt av å ha vunnet den. Nå gleder jeg meg veldig til å begynne på jobb igjen, sier sokneprest Jorund Andersen i Ullern menighet.

Da streiken brøt ut 12. desember, ble hun og to andre prester fra Ullern tatt ut i streik. Senere ble også daglig leder og trosopplæringsleder tatt ut.

Natt til mandag ble partene i lønnsoppgjøret for kirkelig ansatte enige.

– Det har vært tøft å være i streik, men saken har vært viktig. Jeg er skuffet over at arbeidsgiver presset oss ut i denne konflikten. Det er egentlig hårreisende at vi har måttet streike en måned for at lønnsnivået ikke skulle senkes, sier hun.

58 kirkelig ansatte har vært tatt ut i streik siden den begynte 12. desember. Arbeidstakernes viktigste krav har vært å sikre at garantilønnen for fremtidens prester ikke blir lavere enn dagens nivå.

Oppgjøret har en økonomisk ramme på 1,7 prosent. Det er på nivå med arbeidslivet for øvrig. Partene ble også enige om at de fem laveste lønnsalternativene for kapellan, sokneprest og prostiprest tas permanent ut av bruk fra 1. mai 2021.

[ Kirkestreiken avsluttet etter en måned ]

---

Streik i Den norske kirke

• Siden 12. desember har totalt 58 kirkelige ansatte blitt tatt ut i streik.
• Det skjedde etter brudd i forhandlingen mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverforeningen KA.
• Bakgrunnen for streiken var at avtalen om kompensasjon ved opphør av boplikt løper ut i september 2021. Dermed ville ikke prester som ansettes etter 1. september 2021 få del i kompensasjonen for bortfall av boplikt/tjenestebolig, som tilsvarer mellom kr 40.000 til 60.000.
• 29. desember kom KA med et nytt tilbud for å imøtekomme prestenes viktigste krav. Det innebar å slette de nederste fem lønnsalternativene for prestene.
• Søndag 10. januar møttes partene til nye forhandlinger hos riksmekleren. De ble enige natt til mandag.

---

Kom hverandre i møte

Avdelingsdirektør Ingrid B. Tenfjord i arbeidsgiverorganisasjonen KA sier at enigheten i forhandlingene kom som en kombinasjon av at KA kom arbeidstakernes viktigste krav i møte, og at partene har blitt enige om to partssammensatte arbeider som skal se nærmere på henholdsvis felles lønnssystem, og på en ny, felles innretning av tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke.

– Det har vært et uttalt mål for oss helt siden 2015, men foreløpig har vi ikke vært i nærheten av det. Nå har det blitt gjort et stort steg som vi håper skal føre oss i mål. Det ligger betydelige intensjoner og føringer i dokumentene fra meklingen, og spørsmålet om felles tilleggslønnssatser skal også avgjøres av en egen nemnd i 2022 dersom partene selv mot formodning ikke kommer til enighet, sier hun.

[ KA med nytt tilbud til prestene - imøtekommer prestenes viktigste krav ]

Tenfjord sier også at streiken har vært en stor belastning for kirken, og at begge parter ønsket å avslutte da det viste seg å være mulig. Det videre arbeidet vil ikke bli enkelt, men de har gode premisser til grunn som begge parter må forholde seg til, sier hun.

– Det er et krevende partssamarbeid som ligger foran oss. Vi er likevel innstilt på å gå inn i dette arbeidet med vilje til å finne gode løsninger, til beste for våre medlemmer og kirken. Vi forutsetter at KA vil gjøre det samme, sier Kristian Mollestad forhandlingsleder i Unio KA på Presteforeningens nettsider.

– Kunne vært unngått

Selv om hun gleder seg til å være til stede for menigheten sin igjen, mener sokneprest Jorund Andersen at streiken kunne vært unngått.

– Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at dette hadde vært unngått hvis arbeidsgiver hadde akseptert å la oss beholde garantilønna på et tidligere tidspunkt, sier hun.

– Kunne streiken vært unngått hvis dere hadde imøtekommet arbeidstakernes krav tidligere, Ingrid. B. Tenfjord?

– Det blir bare spekulasjoner. Vi har vært veldig klare på at imøtekommelsen ikke var vårt primærstandpunkt. Vårt ønske var å gjøre et større arbeid for å vurdere hva vi skulle gjøre med lønnsmidlene som ble frigjort ved utløpet av kompensasjonsavtalen og hvordan de best kunne settes inn i et rekrutterende lønnssystem. Det ble ikke slik, og vi valgte å imøtekomme kravet, sier avdelingsdirektøren i KA.

– Føler du at dere står igjen som taperne i konflikten?

– Jeg har ikke behov for å utrope noen vinner eller taper. Når man først kommer til mekler og streik, så ender man opp med at begge parter må gi og ta. De har fått en betydelig innfrielse av kravet sitt, samtidig er vi glade for å ha tatt viktige sted mot et helhetlig lønnssystem i kirka.

[ Arbeidsgivar opplever seg feil framstilt i kyrkjestreiken: – Nødvendig å vise tilbodet offentleg ]

Jubler for fremtiden

– Jeg jubler over at fremtidas prester er sikret et lønnsnivå som samfunnet ellers ligger på. Det lover godt for rekrutteringen fremover, sier prestestudent Thomas Granheim Iversen, som er Presteforeningens lokallagsleder på MF vitenskapelig høyskole.

Da streiken brøt ut, mobiliserte Iversen og flere teologistudenter til en kampanje på sosiale medier til støtte for de streikende prestene i Den norske kirke. «Blir vi kirkens b-lag?», spurte studentene.

Iversen kjenner ikke resultatet fra meklingen i detalj, men sier han er fornøyd så lenge garantilønnen for framtidas prester ligger på et rettferdig nivå.

– Er dette en seier for framtidas prester?

– Jepp. Presteyrket har alltid blitt regnet som et kall, men det er også et yrke som krever gode arbeidsforhold. Det er viktig for prestene at yrket følger lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sier han.

[ Biskop Øygard advarer mot kirkeforfall ]

---

Fakta om meklingsresultatet:

• Den økonomiske rammen for oppgjøret er 1,7 prosent. Det gis kronetillegg på mellom 1.400 og 1.800 kroner til fellesrådstilsatte i lønnsgrupper, og 0,3 prosents tillegg til de unormerte. For tilsatte i rettssubjektet Den norske kirke gis et tillegg til alle på 0,2 prosent. Alle tillegg gis med virkning fra 1. september 2020.
• Alle ansatte i Den norske kirke skal over på samme tilleggslønnssatser. Et partssammensatt utvalg skal jobbe med innretningen av dette frem mot hovedtariffoppgjøret i 2022. En sentral nemnd skal avgjøre spørsmålet dersom partene ikke kommer til enighet om et felles system i forhandlingene.
• Et partssammensatt utvalg skal foreslå tilpasninger i det eksisterende lønnssystemet på KA-sektoren, med særlig fokus på å finne fram til en hensiktsmessig innplassering av prestene, frem mot hovedtariffoppgjøret i 2022.
• De fem laveste lønnsalternativene for kapellan, sokneprest og prostiprest tas permanent ut av bruk fra 1. mai 2021.
• Det åpnes en egen lønnsgruppe for ansatte med krav om fire års utdanning pluss ett års nødvendig tilleggsutdanning (lønnsgruppe 4b).
• 22 fagforeninger har partsforhold til KA. 10 av disse brøt forhandlingene i slutten av oktober, gikk ut i streik 12. desember og kom til enighet med KA natt til 11. januar. KA tar sikte på å forhandle ferdig med de resterende 12 fagforeningene snarest mulig. Deretter skal anbefalt resultat endelig godkjennes av alle fagforeningene og av KAs medlemmer. Først når uravstemningene er gjennomført med positivt utfall, kan resultatet iverksettes.
• Kilde: KA

---