Streikende prester får kritikk: – Svært uheldig hvis dåp avlyses

21 ansatte i Den norske kirke ble denne helgen tatt ut i streik og må legge fra seg arbeidsoppgavene sine. Det går utover kirkens tilbud.

– Jeg er kritisk til at prester bruker streik som metode, spesielt når det går utover kjerneoppgavene deres, slik som å døpe og feire gudstjeneste, sier Andreas Holm.

Han er selv ordinert prest og har tidligere jobbet som kapellan, men jobber nå ved Hald internasjonale senter i Mandal. I et innlegg på Facebook argumenterer han for at prester ikke burde gå til streik, slik de nylig har gjort.

[ Uenige om streikegrunnlaget: KA avviser alle påstander om lønnskutt for prester ]

Uheldig å avlyse dåp

Vårt Land har tidligere fortalt at alle prestene i Ullern menighet i Oslo ble tatt ut i streiken, selv om det skulle være dåp i kirken dagen derpå. Biskop Kari Veiteberg tok saken i egne hender og forrettet dåpen i prestenes sted.

– Hvis streikens konsekvens er at dåp blir avlyst, noe som er kjernen av kirkens og prestens oppgave, så er det svært uheldig, sier Holm, som vil vise at ikke alle prester støtter streik som middel.

Frem til 2012 hadde Presteforeningen et selvpålagt streikeforbud. At Presteforeningen har åpnet for å bruke streik som virkemiddel, er en viktig grunn til at Holm ikke har blitt medlem.

– Hvor viktig er det å opprettholde de oppgavene prester utfører?

– Man sier ikke ja til en vanlig jobb som prest, man gir et ordinasjonsløfte hvor kjernen er forkynnelse av Guds ord og forvaltning av sakramentene. At administrative oppgaver rammes, er mindre problematisk enn når streiken rammer menigheten, svarer Holm.

[ Biskop Veiteberg trår til under streiken – tar dåp i egne hender ]

Ikke uenig i saken

Han understreker at han ikke er kritisk til selve saken prestene kjemper for, altså å bevare dagens lønnsnivå for fremtidens prester.

– Det er en vanskelig balanse. På den ene siden må kirken legge til rette for gode arbeidsforhold, samtidig som lønn ikke kan være den store motivasjonen for å gå inn i en prestetjeneste.

Holm påpeker at det er mange i kristne organisasjoner som ikke benytter seg av streik, selv om de er uenige om lønn.

– I Norge har vi kanskje de beste arbeidsvilkårene for prester. Da er det merkelig at man skal bruke sånne virkemidler, sier han, og viser til at det finnes prester i andre land som ikke har fått lønn på flere måneder på grunn av koronasituasjonens innvirkning på økonomien.

---

Streik i kirkelig sektor

• 21 kirkelige medarbeidere er tatt ut i streik i Den norske kirke i Oslo, Bærum, Asker og Borg bispedømme.
• 10 av 22 fagforeninger i kirkelig sektor valgte å bryte forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i slutten av oktober. Partene møttes til mekling torsdag og fredag, men klokken 2:30 så ikke mekleren grunn til å fortsette.
• Meklingen omfattet arbeidsgiverorganisasjonen KA og ti av i alt 22 fagforeiningar i kirkesektoren.
• Bakgrunnen for streiken er at garantilønn for prester blir redusert med 65.000 kroner neste år, ifølge forhandlingsleder Kristian Mollestad i Unio KA, som representerer de streikende.
• Neste uke vil ytterligere 12 kirkemusikere og kateketer i Creo og Kirkelig undervisningsforbund gå ut i streik.
• Kilde: NRK og NTB

---

Forstår at det er vanskelig

Forhandlingsleder Kristian Mollestad i Unio KA, som representerer prestene, har forståelse for at folk synes det er vanskelig å forstå hvordan prester kan gå til streik.

– Det er krevende, akkurat som med sykepleiere, lærere og andre som jobber direkte med mennesker. Men dersom man ikke blir enige ved inngåelse av tariff, så er streik et legalt virkemiddel. Vi kan ikke uten videre akseptere at framtidens prester skal tjene dårligere, sier Mollestad.

Å avstå fra å streike ville ikke løst problemet, mener han.

– Hvis vi som yrkesgruppe skulle sagt nei til å bruke streik som middel, da ville vi samtidig sagt fra oss forhandlingsretten. Det kan vi ikke gjøre, sier forhandlingslederen.

Da Presteforeningens selvpålagte streikeforbud ble opphevet i 2012, ble det aktuelt for prester å bli tatt ut i streik, forteller Mollestad. Han påpeker at streik har vært viktig for å oppnå de rettighetene man i dagens arbeidsliv.

– Vi er en del av arbeidslivet, og må også ta vår del av ansvaret, sier han.

Han er uenig i at prestenes ordinasjonsløfte er i konflikt med retten til å streike.

– Hvis kirken mener at en streik er i konflikt med ordinasjonsløftet, så hadde vi forventet at kirkens biskoper hadde tatt dette opp med Presteforeningen tidligere, og det har de ikke gjort.

Regninger kommer før evigheten

Martin Enstad er leder i Presteforeningen, som er i streik. Han tror ingen forventer at kirken skal være lønnsledende, men at det er rimelig med en lønn som tilsvarer nivået til de med samme ansvar og utdannelse i offentlig sektor.

– Jeg tror ikke våre medlemmer er de flinkeste til å kreve lønn, derfor er det viktig at garantilønnsnivået er på et anstendig nivå så det oppleves rimelig. Kirken som arbeidsgiver må ikke regne vår idealisme som noe de kan trekke fra i lønn, sier Enstad.

– Noen kan si at det er ukristelig å være så opptatt av lønn?

– Jeg tenker at Vår Herre har ordnet det sånn at regningene kommer på denne siden av evigheten, så det er også her lønna må utbetales, svarer Enstad.

[ Kyrkja blir tømt for prestar – kan mangle 200 om fire år ]