I dokumentarserien «Guds utvalde» har NRK Brennpunkt i høst satt søkelys på såkalt «lukkede trossamfunn». Gjennom eksemplene Brunstad Christian Church (også kjent som Smiths venner), Jehovas vitner og Guds menighet i Lofoten, har serien undersøkt hvordan livet er i kristne miljøer som i ulik grad oppfattes som lukket av storsamfunnet.
Disse har flere ting til felles, mener Cecilie Ellingsen, prosjektleder i Brennpunkt.
– Skam rundt seksualitet er et fellestrekk. I tillegg er tilhørigheten til trossamfunnet viktigere enn tilhørigheten i samfunnet forøvrig. De forholder seg alle til «oss» og verden utenfor, sier Ellingsen.
Trossamfunnene deler også mye av kvinnesynet, mener Ellingsen.
– Mannen er kvinnens overhode. De har heller ikke skolerte forkynnere, som for eksempel prester.
[ – «Lukkede trossamfunn» er et religionsfiendtlig begrep ]
Møtte også pinsemenigheter og mormonere
I halvannet år jobbet Brennpunkt med serien. Målet var å tematisere statsstøtten til lukkede trossamfunn.
– Vi ville sette søkelys på lukkede kristne miljøer som i dag mottar statsstøtte, men som samtidig behandler medlemmene på en måte som mange mener er problematiske med tanke på demokratiske prinsipper og storsamfunnet, sier Ellingsen.
Utgangspunktet for dokumentarserien var at det ble jobbet med en ny lov om tros- og livssynssamfunn som skal tre i kraft neste år. Der vil det bli tydeliggjort hva som skal til for å nekte trossamfunn støtte fra staten.
I arbeidet med dokumentarserien gikk de bredt ut, forteller Ellingsen.
– Vi hadde personlige møter med flere, blant annet innenfor pinsemenigheter i Norge, mormonere og menigheten Samfundet på Sørlandet, som har fire privatskoler.
– Det ga oss forståelse for troen deres. Vi kjente samtidig på en stor skepsis blant de vi møtte.
I etterkant av serien har NRK forsøkt å følge opp de som medvirket, forteller Ellingsen.
– Særlig de som har våget å komme med kritikk mot egen menighet. Når det gjelder Per Olav i Smiths venner har han blitt tatt godt imot både av tv-seerne og sine egne trosfeller. Ikke alle er enige med ham, men de respekterer ham for at han valgte å være med.
– Vi bruker ikke ordet «sekt» selv siden det er et negativt vinkla ord for å stemple andre.
— Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden
– Sekt er et fy-ord
Ingen av de Vårt Land har snakket med vil bruke ordet «sekt» for å omtale de lukkede trossamfunnene.
– Om man ønsker å komme på innsiden i et lukket trossamfunn, så er begrepet sekt et fy-ord som man må legge bort umiddelbart, sier Ellingsen.
Mange av avhopperne i de tre ulike trossamfunnene betegnet imidlertid trossamfunnene som sekter, påpeker Ellingsen.
Også anonyme medlemmer innad i Brunstad Christian Church har definert menigheten som en sekt fordi en person (Kåre Smith) har så mye makt over så mange mennesker.
– Vi ønsket ikke en diskusjon om begrepsbruk, men en diskusjon om innholdet vi har gravd frem, sier Ellingsen.
Heller ikke Hjelpekilden omtaler noen som sekter.
– Vi bruker ikke ordet «sekt» selv siden det er et negativt ladet ord, som brukes for å stemple andre. Men det vi ser er problematiske religiøse mekanismer, og da hender det at vi omtaler slike trossamfunn som «lukkede trossamfunn», sier Langvann.
Sekt er et ladet ord, understreker også Kari Halstensen, psykolog og forsker ved Modum Bad.
– Det inneholder både advarsel og nedvurdering, derfor må det brukes med varsomhet. Vi må også huske at ingen kaller seg «sektmedlem», sier hun.
Likevel har lukkede trossamfunn ofte sekteriske trekk, ifølge henne.
– En sekt er et lukket fellesskap der medlemmene investerer seg selv med all sin tid og alle sine ressurser. Det er ikke plass til noe annet i livene deres.
---
Hjelpekildens kjennetegn på lukkede trossamfunn
• Trossamfunnet har sannheten, og alle andre synspunkter er uriktige.
• Kunnskapen er hierarkisk og esoterisk.
• Et eget verdiladet språk bestående av ord og uttrykk utenforstående ikke har del i.
• Sterkt konformitetspress innad og tvil er uakseptabelt.
• Å forlate menigheten møtes med sanksjoner.
Kilde: Hjelpekilden.
---
Negativ sosial kontroll
– Når et samfunn er lukket, slipper ikke impulser fra utsiden inn. Medlemmene tenker i fellesskap. Fellesskapet har samlet seg om meninger og normer. Å være uenig med fellesskapet kan medføre at tilhørigheten går tapt, sier Halstensen.
Prisen for uenighet blir særlig høy når tilhørighet blir et spørsmål om himmel eller helvete, påpeker hun.
– Tette fellesskap mellom mennesker har ofte sterke innslag av negativ sosial kontroll. Det innebærer at man blir sett ned på hvis man ikke oppfyller kravene til en bestemt og begrenset levemåte.
