Religion

Gudstro synker fordi folk har det bedre, mener Harald Eia. Professor er uenig

Nordmenn tror mindre på Gud enn før fordi livet har blitt lettere, sier Harald Eia i nyeste episode av Sånn er Norge. Professor i religionssosiologi mener det finnes bedre teorier.

– I mange land kan denne forklaringen ha noe for seg, men det forklarer ikke så mye av endringene som skjer i Norge, sier Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.

Han har sett nyeste episode av NRK-serien Sånn er Norge. Her undersøker programleder Harald Eia årsakene til at færre nordmenn tror på Gud enn før.

Eias konklusjon er at mange i Norge har sluttet å tro på Gud fordi livet har blitt lettere.

LES OGSÅ: Det er vanskelig å måle tro, mener forsker.

pål ketil botvar forsker kifo

Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Foto: UiA

Sammenheng med utdannelse

Mens 85 prosent av befolkningen sa at de trodde på Gud i 1947, var andelen redusert til 30 prosent i fjor, ifølge tall fra Norsk monitor. I samme undersøkelse oppga hele 48 prosent at de ikke tror på Gud.

I Sånn er Norge presenterer Eia en undersøkelse fra Gallup som viser en sammenheng mellom høyere utdannelsesnivå og lavere religiøsitet. Jo mer utdanning et land har, jo færre tror på Gud, forklarer Eia. Men hva er det med høyt utdannelsesnivå som gjør at færre tror på Gud?

– Når folk i land som går mye på skolen mister troen, er det ikke først og fremst fordi de blir smartere, men fordi livene deres blir tryggere og bedre når de får gå på skole, sier Eia.

Det er flere troende i land med kort forventet levealder enn der folk lever lenge, ifølge tall fra Pew Research Center. Land med høyere utdannelse har gjerne bedre levestandard, og dermed færre troende.

– Man kunne tenke seg at død og ulykke gjorde at folk tenkte «hvis alt dette vonde kan skje, så er det umulig at det finnes en Gud.» Men når ting blir vanskelig, da er det en trøst at det finnes en gud som har en plan med det som skjer, sier Eia.

I Norge har man det så godt at behovet for gudstro ikke er like stort som andre steder, mener han.

'Passer ikke i Norge'

Professor Pål Ketil Botvar synes ikke Eias teori passer så godt med situasjonen i Skandinavia, selv om den forklarer situasjonen mange andre steder i verden.

– Denne teorien går ut på at religion er noe man har behov for når man sliter, sier Botvar, og påpeker at utfordringer og lidelse også finnes i Norge.

– Hvis alle som er bekymret søker trøst i religion, burde det vært flere religiøse i Norge. I flere vestlige land har man undersøkt om folk som er arbeidsledige blir mer religiøse, men det gjør de ikke, sier Botvar.

Selv mener Botvar at sosialisering er den viktigste årsaken til at færre er religiøse i Norge.

– Dersom man ikke blir oppdratt i en religiøs tradisjon, blir det vanskeligere å innta et religiøst standpunkt senere i livet. At det har skjedd endringer, handler ikke om at folk har endret syn på religion. De fleste beholder troen de hadde som 20-åringer. Men overføringen fra den ene generasjonen til den neste har stoppet, sier Botvar.

Han synes Eia i burde lagt større vekt på den økte individualiseringen av samfunnet, hvor det enkelte individ har fått større betydning enn gruppen man tilhører.

– Med økt individualisering har man blitt mindre opptatt at tradisjonelle religiøse retninger, slik som Den norske kirke, som ikke gir så mye rom for den enkelte. Men individualisering åpner også for nye former for religiøsitet, sier Botvar.

Botvar tror heller ikke høy utdannelse sammenfaller med lavere religiøsitet i vestlige land.

– De mest religiøst aktive i Norge har ikke lav, men høy utdannelse, sier han.

Stiller spørsmål til spørsmålet

Bjørn Are Davidsen (bildet) er rådgiver i Tankesmien Skaperkraft og forfatter av flere bøker med argumenter for og imot Guds eksistens. Han synes Eia gjør en god analyse og fortjener ros for å undersøke temaet.

– Hvis Gud kan gi hjelp og eksistensiell mening i en vanskelig verden, er det klart det vil motivere mer for å tro på Gud, sier forfatter Bjørn Are Davidsen.

– Det er helt opplagt at troen på Gud er avhengig av at folk opplever å ha behov for Gud. Hvis Gud kan gi meg hjelp og eksistensiell mening i en vanskelig verden, er det klart det vil motivere mer for å tro på Gud, sier Davidsen.

Undersøkelser som spør om folk tror på Gud eller ikke, er likevel problematiske, mener Davidsen, som tror at folk flest ikke forstår betydningen av spørsmålet.

– Hva mener man med Gud? Åpne spørsmål om «Gud» åpner for mange varianter av Gud. Hvis det folk forbinder med Gud er en vag kjærlighetskraft, kan mange tenke at de klarer seg uten det. Eller hvis Gud er noen som skapte verden for 6000 år siden på 6 dager, vil de fleste tenke at det er tull. Gud blir gjerne noe trivielt, en tilfeldig gud eller kraft, som man forestiller seg som et tillegg til den fysiske virkeligheten eller som alternativ forklaring til vitenskap. Men det er noe annet å spørre om man tror det finnes en grunnleggende betingelse for all eksistens, naturlover, objektive verdier og så videre, sier Davidsen.

Mot slutten av programmet foreslår Eia spøkefullt at man kunne økt antall religiøse i landet ved å gjøre livet verre for mennesker, for eksempel ved å bygge ned velferdsstaten, droppe vaksiner og starte krig.

– Hvis analysen hans stemmer, så ville det ikke forundret meg om andelen som tror på Guds eksistens økte. Men istedenfor å starte en borgerkrig mellom nordlendinger og sørlendinger, eller Vålerenga og Rosenborg-tilhengere, får vi heller gjøre dette til en rolig og reflektert samtale om viktige spørsmål og samtidig skape gode fellesskap i kirkene, sier Davidsen.

Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med Eia – uten hell.

LES OGSÅ:

• Håvard Nyhus: Norsk Monitor måler ikke hvor «troende» nordmenn er

• Religiøse tror på vitenskapen

• Én av fem er skeptiske til kristne

---

Fakta:

---

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion