Religion

Mangeårig medlem: – Jehovas vitner har ført Fylkesmannen bak lyset

Jehovas vitner har i sin redegjørelse til Fylkesmannen utelatt vesentlig informasjon om hva som skjer med medlemmer som stemmer ved politiske valg, mener Rolf J. Furuli, mangeårig medlem i trossamfunnet.

– Bibelen krever ærlighet i alle ting, og min samvittighet sier at når noe er direkte usant, så må jeg korrigere det. I dette tilfellet mener jeg Jehovas vitner har ført Fylkesmannen bak lyset når de har redegjort for hva som skjer med medlemmer som stemmer ved politiske valg, sier Rolf J. Furuli.

I nesten 60 år har han vært medlem i Jehovas vitner, der han har hatt en rekke sentrale verv, blant annet som eldstebror og reisende tilsynsmann. Han deler fortsatt deres tro på at de er den eneste sanne kristne gruppe i dag. Men hans samvittighet har drevet ham til å ta et oppgjør med det han er ubibelsk praksis i organisasjonen.

Nylig har han skrevet en bok der han gått hardt ut mot toppledelsen i Jehovas vitner, Det styrende råd i New York. Nå er det den skandinaviske ledelsen i Danmark han kritiserer, etter at de i fjor ble nødt til å gjøre rede for sin eksklusjonspraksis til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

– Mesteparten av det de skriver til Fylkesmannen er sant, men viktig informasjon er utelatt i brevet. Totalt sett får derfor ikke Fylkesmannen det riktige bildet, sier han.

UTE: – Jeg kan bekrefte at jeg nå er ekskludert fra Jehovas vitner, sier Rolf Furuli, som har vært en sentral figur i organisasjonen nasjonalt og internasjonalt i nesten 60 år.
– Bibelen krever ærlighet i alle ting, og min samvittighet sier at når noe er direkte usant, så må jeg korrigere det. I dette tilfellet mener jeg Jehovas vitner har ført Fylkesmannen bak lyset når de har redegjort for hva som skjer med medlemmer som stemmer ved politiske valg, sier Rolf J. Furuli.

Hevder de ikke utøver press

Bakgrunnen for saken er en Vårt Land-artikkel i fjor sommer, om at Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg. En slik praksis kan være grunnlag for å miste statsstøtten, mente barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som ba Fylkesmannen om å vurdere saken. Statsstøtten fikk de beholde, men Furuli har i etterkant fått flere henvendelser fra Jehovas vitner som reagerer på det de mener er usannheter i brevet fra ledelsen.

Furuli har derfor sendt et brev til Fylkesmannen datert 17. juni, der han gjør dem oppmerksomme på det han mener egentlig skjer med vitner som stemmer ved valg.

I redegjørelsen som Jehovas vitner sendte til Fylkesmannen i oktober i fjor, heter det at trossamfunnet «helt og fullt respekterer en persons grunnleggende rett til å ta en avgjørelse angående politisk nøytralitet». De understreker at de «på ingen måte utøver press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme», men at deltakelse i valg får konsekvenser for det enkelte medlem: «Hvis en i vårt trossamfunn velger å delta i et politisk valg ved å stemme, vil Jehovas vitner se det slik at den personen selv har valgt å forlate trossamfunnet.»

Det ekskluderte medlemmet får imidlertid lov til å «overvære religiøse gudstjenester» «i Rikets sal» og ha kontakt med nærmeste familie, skriver de, men bare så lenge de ikke «drøfter emner av trosmessig/religiøs karakter».

Det de ikke sier, er dette, mener Furuli:

– Uttrykket «personen har selv valgt å forlate trossamfunnet», er i virkeligheten et kosmetisk uttrykk for eksklusjon, skriver han i sitt brev til Fylkesmannen.

Han utdyper:

– Hvis en person stemmer ved valg, vil vedkommende bli behandlet akkurat som en som er ekskludert. Ingen vil snakke med ham eller henne eller hilse på ham eller henne. Han vil fungere relativt normalt sammen med familiemedlemmene i sin egen husstand, men familiemedlemmer utenom hans husstand vil ikke hilse på ham eller ha noen kontakt med ham, unntatt i helt spesielle tilfeller, skriver han, og spør retorisk:

– Men hvor mange vil ønske å være til stede på religiøse møter, når man blir behandlet av de andre som er til stede, som om man ikke eksisterer?

'Utsatt for stort press'

Jehovas vitner har i sin redegjørelse til Fylkesmannen påpekt at de «verdsetter de grunnleggende rettigheter vi har i Norge, deriblant retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Det anerkjenner Jehovas vitner bare delvis, mener Furuli.

– Hvis en person melder seg ut av sin religion og blir et Jehovas vitne, så gjelder disse frihetene. Men hvis en person vil melde seg ut av Jehovas vitner og gå over i et annet religionssamfunn eller intet religionssamfunn, så gjelder disse frihetene ikke. Det går ikke å melde seg ut av Jehovas vitner uten represalier, skriver han.

Man er derfor utsatt for et stort press for ikke å forlate Jehovas vitner, mener han.

Selv kjenner han til flere personer som ikke lenger deler Jehovas vitners tro, men som føler seg presset til å forbli i trossamfunnet, for at de ikke skal miste sin familie og sine venner.

– Hvis Jehovas vitner hadde anerkjent tanke-, samvittighets- og religionsfriheten, ville en person kunne melde seg ut uten å bli behandlet som en som var blitt ekskludert, skriver Furuli til Fylkesmannen.

I boken som Furuli har skrevet om Det styrende råd i New York, kritiserer han ledelsen blant annet for nettopp eksklusjonspraksisen i trossamfunnet. Deler av den mener han er i strid med både Bibelen og med religionsfriheten.

Fylkesmannen i Oslo og Viken sier til Vårt Land at de ikke kan kommentere innholdet før juridisk avdeling har mottatt brevet og eventuelt svart avsenderen. Vårt Land har vært i kontakt med Jehovas vitner om saken siden fredag. Vitnenes talsperson i Norge sier til Vårt Land at de foreløpig ikke har mulighet til å kommentere saken.

LES MER:

Tar internt oppgjør med toppledelsen

Russiske Jehovas vitner har fått asyl i Norge

Tidligere eldste: Furuli kan skape et jordskjelv

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et kristent trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2019 virksomme i 240 land og hadde 8 579 909 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 119 954 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion