Prince Roger Nelson var et musikalsk geni, en multiinstrumentalist som skrev nyskapende pop, funk, soul og rock på løpende bånd. At hans 39 album solgte 100 millioner, er imponerende. Viktigere er det at sanger som «Purple Rain», «Nothin' Compares To You», «The Beautiful Ones», «Sometimes It Snows In April» og «When Doves Cry», krøp inn i sjelen på millioner av fans, og ble der. Sangene berørte de fineste musikalske strenger, og de dypeste følelser og lengsler i lytteren. Fram til han ble et Jehovas vitne i 2001, ble det åndelige og kroppslige forenet i musikken og sceneshowene
LES MER: Kjendiser hyller Prince
LES OGSÅ: 2016 har tatt mange av popmusikkens store profiler. Dette skjer når de dør
Beskyldt for blasfemi
Bassisten Abraham Laboriel kom på slutten av 1980-tallet rett fra det samme studioet som Prince hadde jobbet i, til konserter i Norge med bandet Koinonia. Da jeg spurte ham om han hadde snakket med Prince, svarte han: «Litt. Jeg tror ingen snakker mer en litt med Prince. Han er en fenomenal artist, men ikke en man blir klok på. Når han ber til Gud i det ene øyeblikket, og tar imot ei ny jente i dobbeltsenga han har i studio i det neste, blir jeg veldig opprørt», sa Laboriel som ble en kristen i 1977.
Prince snakket aldri om et bestemt tidspunkt han fant gudstroen. Fram til han sluttet seg til Jehovas Vitner tilhørte han heller ikke noen fast menighet. At konservative kristne beskyldte ham for blasfemi, moralsk forarget som de var, er forståelig ut i fra deres bakgrunn og bibelforståelse. Det er uansett ingen grunn til å tvile på oppriktigheten i Prince' gudstro, i den grad noen overhodet har noe med å ta temperaturen på andres tro. Til det er engasjementet og oppriktigheten hans i så vel tekster som uttalelser om temaet for scenen, for tydelig.
LES MER: Bowie vil bli husket som, en av de største
Døråpner
Prince har for mange som aldri har hatt en menighetstilknytning, eller vært i nærheten av såkalt kristen musikk, vært en døråpner til et dypere åndelig rom i dem selv. At han tidlig markerte at han ønsket å distansere seg fra en gjennomkommersiell og kynisk pop-bransje, burde vært et eksempel til etterfølgelse også for en lenge gjennomkommersiell kristen pop-bransje.
I heftet til Prince-boksen One Nite Alone...Live fra 2002, er det sakset fra flere konsertanmeldelser til showene. Det kanadiske magasinet Jam Music skriver: «Vi fikk umiddelbart følelsen av at Prince' nylige konvertering til Jehovas Vitner, har påvirket mer enn hans private liv. Det var nok mange fans som savnet den forventede sexy og prangende scenefremtoningen, og ikke minst de, bokstavelig talt, sexy sangene». For en periode er det liten tvil om at møtet med Jehova fikk store konsekvenser for både livsførselen og artistkarrieren hans.
LES MER: Rock i ferd med å forsvinne.
Overdose?
Slik David Bowie sannsynligvis forberedte fansen, sikkert også seg selv, på en død han visste snart ville komme, ser det nå ut som Prince har gjort det samme. Mens Bowies video «Lazarus» handlet om en døende mann som så frem til å våkne i himmelen, endret Prince i forrige uke profilbildet sitt på Twitter til en tegning av ham selv med en tåre i øyekroken. Under lørdagens konsert i Minnesota, var hans siste ord til publikum at de «måtte vente et par dager før de kastet bort bønnene sine».
Mens Bowie led av uhelbredelig kreft, er fremdeles dødsårsaken til Prince uklar. Nettstedet TMZ påstår stjernen ble behandlet for en overdose en snau uke før han døde. I så fall betyr det ikke nødvendigvis at han ønsket å dø, men at han kanskje trengte store doser medikamenter for å overleve den boblen han levde i. Slik tilfellet også var med Michael Jackson, som døde av en overdose sovemedisin. Elvis ble lenge før det funnet død i badekaret full av medikamenter mot all verdens fysiske og psykiske plager. Ble også Prince til slutt innhentet av sin eksentriske og isolerte tilværelse som superstjerne?
