– Ingen i Knutby skal måtte bære på en så tung byrde alene, sier Monica Winerdal til svenske Dagen.

I et langt intervju snakker pinsepastoren om tiden i Knutby etter drapet i 2004 og frem til i dag. Da Helge Fossmo ble pågrepet, bestemte Winerdal seg for å dra til den vesle bygda i det østlige Sverige. Hun ble del av kriseteamet pinsemenigheten opptrettet i kjølvannet av drapet, og har siden vært en del av sjelesorgsarbeidet som ennå pågår.

LES OGSÅ: Joel Halldorf: Derfor er Knutby-saken så forvirrende for oss pinsevenner

Dømt til livstid

I 2004 ble Alexandra Fossmo (23) funnet drept. Hun var gift med Helge Fossmo, pastor i Knutby Filadelfiamenighet. Han ble senere samme år dømt til fengsel på livstid for medvirkning til drap, samt for medvirkning til drapsforsøk i to tilfeller. Han kan etter planen prøveløslates i 2021.

Kort tid etter pågripelsen dro altså Monica Winerdal til Knutby. Til svenske Dagen forteller pinsepastoren at hun og en prest kort tid etterpå stod utenfor en lokal matbutikk for å komme i kontakt med lokalbefolkningen. I tillegg til at hun overvar Alexandra Fossmos begravelse, begynte hun også å dra på noen av gudstjenestene i Knutbygården. 

De som ville kunne ta kontakt for personlige samtaler, noe både aktive meninghetsmedlemmer og folk som hadde forlatt menigheten ønsket. Foruten å være utdannet pastor, har Winerdal sjelesørgerutdanning gjennom St. Lukasstiftelsen.

– På den måten fikk jeg mange kontakter. De opplevde nok at jeg var til stede og strakte ut hendene, forteller Winerdal.

LES OGSÅ: Knutby-barna forteller om livet i menigheten og livet med «Kristi brud»

Hvordan hadde de det – egentlig?

I 2008 startet det Monica Winerdal kaller «den stille perioden» i sjelesorgsarbeidet. Til forskjell fra tidligere var det nå et mindre antall som tok kontakt for samtale – de fleste av dem hadde forlatt menigheten. 

– Jeg følte på en uro og omsorg for disse menneskene. Hvordan hadde de det egentlig? Men jeg visste jo ingen ting i detalj. Jeg ventet bare på at de skulle åpne seg, forteller Winerdal.

– I etterkant reflekterte jeg over det faktum at de var så inne i sektens oppførsel at de ikke klarte å slippe folk inn.

Sjelesørgerteam

Åtte år senere kom en ny fase i sjelesorgsarbeidet. Etter at Åsa Waldau, kjent som Kristi Brud, flyttet fra Knutby i 2016, ringte et menighetsmedlem og ønsket en prat, ifølge Winerdal. Hun mener kulturen var forandret, og at sjelesørgerarbeidet «nesten eksploderte».

LES OGSÅ: Flere Knutby-pastorer dømt for vold

– Pastor Peter Gembäck ringte meg i februar 2016 og lurte på om jeg kunne ordne et sjelesorgsteam fra Pinsebevegelsen fordi det var så mange som ville samtale, og jeg ikke kunne ta imot alle, forteller Winerdal. 

Derfor kontaktet hun et knippe av de mest erfarne sjelesørgerne hun kjente til og fikk på plass et team.

– Jeg kan ikke si hvor mange samtaler vi har hatt. Jeg møtte noen flere ganger, andre bare én eller to, forteller pastoren.

Medlemmene av sjelesorgsteamet har fortsatt samtaler med en håndfull personer hver.

Lang sorgprosess

Monica Winerdal forteller til svenske Dagen at det kan ta årevis før sår fra dyptgående og langvarige prosesser kan helbredes. Hun sammenligner det med å få en ny teologi.

– Det er ikke farlig å snakke sammen. Det må bli tydelig hva som forårsaket dette, samt at vi ikke ønsker å leve så isolert i menigheter i dag, men heller hjelpe hverandre, sier hun.