Tenåringer som er i senga hele dagen bekymrer

Ann Karin Swang er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, og er svært bekymret over hvordan barn og unge har det nå, etter snart ti måneder i korna-uvisshet. Mange helsesykepleiere forteller at mange unge blir værende i senga gjennom dagen. Der gjør de skolearbeid og «treffer» andre. Swang beskriver det som å leve livet i sengen sin:

– De bare blir der, uten å komme ut av natt-tøyet. Til slutt havner de i et vakuum, sier Swang, som leder Landsgruppen av helsesykepleiere.

Hun mener at unge over 12 år bør få mulighet til å ha 1–2 nærkontakter utenom familien de bor sammen med. Denne gruppen har falt mellom to stoler: De yngste har kohorter og kan ha besøk fra egen kohort. Voksne som bor alene kan ha besøk av eller gå på besøk til én til to faste venner eller én fast husstand, heter det.

– Ikke steng skoler og fritidsaktiviteter

Swang kom med forslaget da barneminister Kjell Ingolf Ropstad tidligere i uka inviterte en rekke organisasjoner til å gi råd om hvilke tiltak som bør settes inn overfor barn og ungdom nå, og særlig i de kommunene som er ekstra hardt rammet. Fra lørdag 23. januar ble det innført svært strenge tiltak i totalt 10 østlandskommuner. I tillegg er det innført litt mindre inngripende tiltak i 15 randsonekommuner.

Han fikk klare anbefalinger og sterke oppfordringer om å ikke stenge skoler og fritidsaktiviteter. Ann Karin Swang hadde ni punkter med seg til møtet, etter å ha fått innspill fra mange av de over 4.000 helsesykepleierne i Norge.

VG melder torsdag kveld at Kjell Ingolf Ropstad sier at det vil komme lettelser neste uke i de ti nedstengte kommunene på Østlandet, spesielt for barn og unge.

– Ensomhet er farligere

Hun er svært bekymret over hvordan barn og unge har det nå, etter snart ti måneder i korna-uvisshet.

– Korona er farlig, men utenforskap og ensomhet er enda farligere, sier hun.

Elever på ungdomsskole- og videregående har opplevd mye stengte skoler, hjemmeundervisning, og lange perioder uten å kunne møte venner fysisk. Swang mener det er svært viktig at også de store barna – ungdommene – må få mulighet til å velge en liten kohort, utenom familien.

– Myndighetene snakker mye om at de vil prioritere barn og unge. Men her må de må skille mellom barn og unge, sier hun.

Triste historier

Hun forteller at etter andre nedstengning sist høst var det stille en stund før det plutselig «eksploderte» med henvendelser til helsesykepleierne.

– Det var en lang kø av unge med tung problematikk, som selvskading, selvmordstanker og motløshet. Det blir farlig når ungdommene mister motet.

Det er også en grunn til at hun er svært kritisk til at helsesykepleiere har blitt omdisponert til andre oppgaver i helsetjenesten. I desember avslørte VG avsløre at 234 kommuner satte helsesykepleiere til å løse koronaoppgaver da skolene stengte i mars og april i fjor.

Erna Solberg har gitt klar beskjed at helsesykepleiere ikke bør flyttes til smittearbeid. Likevel skjer det på nytt når smittetallene øker.

Swang mener det viser at kommuner ikke har god nok grunnbemanning og fyller opp med andre ansatte. Når kommuner med svært liten smitte setter helsesykepleiere til smittearbeid, mener hun at det egentlige motivet er å fylle turnuser som ellers ikke går opp.

Bekymret for de minste

Swang er også bekymret for de aller minste. Babyer er fullstendig prisgitt foreldrene sine. Hun mener det er svært viktig at foreldre som sliter kan få raskere hjelp gjennom distriktspsykiatrien (DPS).

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.