Når endringer truer
Ordninger som stimulerer til engasjement er bedre enn passive pengeoverføringer til trossamfunn.
Storsalen i Oslo Convention Center, også kjent som Brunstad Stevnested, Smiths venners konferansesenter i Vestfold. – Langt bedre enn passive overføringer til trossamfunn er ordninger som gir organisasjonene selv mulighet til å tjene sine egne penger, skriver Bernt Aksel Larsen.
Berit Roald/NTB Scanpix
Det var ikke uten en viss spenning at jeg tidligere i år takket ja til en forespørsel om å bli spaltist her i Vårt Land. Riktignok har jeg vært blogger et års tid, men å ta skrittet ut i samfunnsdebatten på denne måten krever en viss forandring i tankesettet. Det sies at forandring fryder. La oss håpe det stemmer.
Nå er ikke jeg den eneste som opplever at jeg må endre tankesett for tiden. Den norske kirke er midt i endringer som vel er de mest gjennomgripende på flere hundre år.
Jeg er neppe riktig person til å uttale meg om hvordan kirken bør håndtere de utfordringene den står overfor. Derimot er jeg svært interessert i hvilke konsekvenser endringene får for andre trossamfunn i landet. Nå løftes det på finansieringsmodeller og det diskuteres hvilken betydning kristen identitet og arv skal ha i det norske samfunnet. Det berører de fleste av oss.
Bestill abonnement her
KJØP
