Det koster å være kirke
Om få år kan kanskje den enkelte skattebetaler få vite nøyaktig hvor mye han eller hun betaler for prester, imamer og livssynsnøytrale rom. Den norske kirkes skrekkscenario er en ordning der folk tjener på å melde seg ut.
Kulturdepartementet har begynt å skissere hvordan Den norske kirke og de andre tros-/livssynssamfunnene skal finansieres i fremtiden. På bildet hilser kulturminister Linda H. Helleland (H) på daværende kirkerådsleder under Kirkemøtet tidligere i år.
Erlend Berge
Nåden er gratis, men driften koster flesk. I år bruker staten 1,9 milliarder på Den norske kirke. Kommunene bruker enda mer – 2,5 milliarder – når fellesoppgaver som gravferdsforvaltning tas med i regnestykket. I tråd med prinsippet om likebehandling sender staten og kommunene om lag 300 millioner hver til de drøyt 750 andre tros- og livssynssamfunnene som finnes her i landet.
Med en statsbudsjettramme på 1.300 milliarder høres ikke dette så mye ut, men faktum er at de norske støtteordningene til tro og livssyn er verdens rauseste. Det er ingen selvfølge at det skal fortsette slik.
Gravferd, skolegudstjenester – og penger
Bestill abonnement her
KJØP
