«Sanger står ikke skrevet i stein»

Gjemte og glemte låter fra Bob Dylan har lenge blitt gitt ut i The Bootleg Series, uten at så mange andre enn den harde fankjernen har brydd seg. Med The Complete Basement Tapes er det annerledes: 138 sanger spilt inn med The Hawks, som ble The Band, hvor flere av sangene tidligere er ukjent, gjør i første omgang inntrykk.

Det samme gjør en bunke med hittil ukjente og håndskrevne Dylan-sangtekster fra samme skattkiste, som produsentguruen­ T-Bone Burnette, sammen med et knippe toppmusikere, nå har gitt nytt musikalsk liv på en ­rykende fersk plate.

LES OGSÅ: 'Et solid håndtrykk'

Godt bevart hemmelighet

Foranledningen til de lenge myte­omspunne kjelleropptakene,­ var at Dylans band på den tiden,­ The Hawks, hadde flyttet inn i et hus i nærheten av sangerens bopel i Hollywood. Dylan hadde vært utsatt for en motorsykkel­ulykke, og bandmedlemmene ville være i nærheten av ham mens han kom til hektene.

Rekonvalesensen bestod av mange og lange økter med sang, musikk og låtskriving – mens en båndopptaker som rullet og gikk i bakgrunnen, sørget for det som lenge ble regnet som en av rockens best bevarte hemmeligheter.

At hemmeligheten var så stor, ut over den offisielle dobbelt-LP-en fra 1975, var en overraskelse selv for fansen.

Navnet selger

Når den hele og fulle skattkista – med låter, tekster og hittil ukjente bilder fra perioden – endelig er oppe i ­dagen, kunne ikke Dylan ha brydd seg mindre. Musikkarkeologien overlater han til andre.

At det var T-Bone Burnette, en nær venn av ham siden Thunder Revue-turneen i 1976, som tilbød seg å gi det gamle tekstmaterialet hans en ny musikalsk innpakning, gjorde sannsynligvis at Dylan godkjente det.

LES OGSÅ: Bob Dylan tenker framleis nytt

At han sammen med Jack White, Tom Petty og Lucinda Williams i 2011 hadde vært med å gi tolv tidligere ikke utgitte Hank Williams-tekster ny musikalsk innpakning, kan også ha gjort ham medgjørlig. Og – ikke minst – fått Dylans plateselskap, Sony Music, til å prøve å gjenta suksessen med sin mann. Navnet Dylan selger fremdeles, enten han bærer gamle eller nye klær.

Suppe på gammel spiker

The Complete Basement Tapes, som ble spilt inn i 1967, er først og fremst en dokumentasjon av en artist som på den tiden hadde gitt populærmusikken en sårt tiltrengt samvittighet, men nå selv stod ved et veiskille. Og – like viktig – av en viktig tidsepoke i Vesten både politisk, kulturelt og sosialt. Ut over det, bærer de fleste nygamle låtene på den massive plateboksen preg av å ha blitt kokt suppe av på spikeren fra The Basement Tapes i 1975.

T-Bone Burnetts jobb med Dylans gamle tekster, med drahjelp fra Elvis Costello, Jim James (My Morning Jacket), Marcus Mumford (Mumford and Sons), Taylor Goldsmith (Dawes) og Rhiannon Giddens (Carolina Chocolate Drops) er atskillig mer spennende. Resultatet på plata Lost On The River – The New Basement Tapes er blitt strålende. Prosjektleder T-Bone lover også en snarlig oppfølger.

Står aldri stille

Dette skjer altså mens Bob Dylan selv er opptatt av nye konserter, og – ikke minst – de splitter nye låtene til plata som kommer neste år. I desembernummeret av bladet Uncut, forteller T-Bone Burnett at mens de holdt på med Dylans gamle tekster, jobbet opphavsmannen med sin nye plate i ­nabostudioet. T-Bone så ikke snurten av ham. Neste års utgivelse var det eneste han tenkte­ på.

LES OGSÅ: Bob Dylans ustanselege versjonar

Da Dylan, i hvit skjorte og sort panamahatt, stod på scenen i Dolby Theatre i Hollywood 24. oktober, var heller ikke dét langt fra der de berømmelige kjelleropptakene ble til for 47 år siden. Men det var ikke dét repertoaret han fremførte. De egne klassikerne han spilte var som vanlig arrangert om fra originalversjonene, noen ganger også fra den forrige konserten. Dylan har selv gitt begrunnelsen til bladet Rolling Stone: «Sanger er ikke skrevet i stein». Sangeren selv står da heller aldri stille.