Film

– Kinoene er under press, og publikum foretrekker vestlig film

Kunstnerisk leder for Film fra sør, Lasse Skagen, tror festivalen hans aldri vil bli overflødig.

Helt siden starten i 1991 har filmfestivalen Film fra sør hentet inn film fra andre deler av verden enn Europa og USA. Det har i liten grad påvirket tilbudet på kinoene nær deg. Ved oppstarten i 1991 utgjorde film fra land utenfor Europa og USA 8 prosent av det norske kinotilbudet. I 2011 var tallet steget til 9 prosent.

Promillefilm

Besøkstallene er enda tydeligere. Svært få velger å se «fremmed» film. I fjor var publikumsoppslutning på ni promille. Film fra USA dominerer fullstendig med sju av ti kinobesøk. Norsk film trekker rundt 20 prosent av publikum. Det viser tall fra bransjeorganisasjonen Film & Kino.

Av fjorårets 100 mest sette filmer var den saudiarabiske Den grønne sykkelen en enslig svale på en 98. plass. Og du må to år tilbake for å finne en barnefilm. Den japanske tegnefilmen Arriettas hemmelige verden var det året på 76. plass.

LES OGSÅ: Kapret av Osama og Jesus

Barnesatsing

I år satser Film fra sør spesielt på barnefilm, og har blant annet satt av en hel dag – «Mangapolisdagen» - til manga og animé med Pokemón-spill. Nytt av året er også en debatt med barn som paneldeltakere. De skal grille Trine Skei Grande på miljøspørsmål generelt og regnskog spesielt. Debatten er knyttet til visning av den brasiliansk-franske filmen Amazonia om apen Saï som blir overlatt til seg selv i Amazonas.

Kunstneriske leder Lasse Skagen sier festivalen hele tiden har ønsket å satse på barnefilm.

– Det er imidlertid en utfordring når det gjelder teksting. Det er ikke flust med barnefilm fra sør på norske kinoer. Voksenfilmer kan vi vise med engelske undertekster. Det handler også om støtteordninger. Vi oppfordrer alle distributører til å satse bredere på barnefilm.

LES OGSÅ: Bibelfilmer ble latterliggjort av kritikerne – nå frir kino til stevnefolket

Dyr teksting

– Kan dere ikke tekste filmer selv?

– Det kan vi, men det har vi ikke økonomi til. Vi skulle ønske det var mulig å gi barn et bedre tilbud av filmer fra andre deler av verden. Den argentinske filmen Natural sciences viser vi med engelsk tekster og kan derfor ses for barn fra elleve år og oppover.

Film fra sør arrangerte tidligere i høst arabiske filmdager. Besøkstallet er voksende og var i fjor på 25.000. Sammen med andre filminteresser jobber festivalen også for å få en egen kino i hovedstaden.

LES OGSÅ: – Usann beretning om himmelen

Alltid plass

– Er det ikke et langsiktig mål å bli overflødig?

– Det tror jeg aldri vi blir. Kinostrukturen i hele verden bygger på store enheter. Det vil alltid gi plass til de mindre og alternative kinoene. Det er en forskjell mellom de kommersielle kinoene og de kinoene som tenker annerledes. Vi ønsker å være det supplementet.

Skagen kjenner ikke statistikken, men mener filmtilbudet til barn skiller seg lite fra voksentilbudet. Vestlig film dominerer.

– Kinoene er under press, og publikum foretrekker vestlig film. Kvalitetsmessig vil du finne masse film fra andre verdensdeler som bør vises på kino. Dessuten er snart en firedel av befolkningen i Oslo av en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Filmtilbudet bør jo speile det, sier Skagen.

LES OGSÅ: Ikke et kjedelig sekund for barn og voksne

Femten-en

– Av de seksten medarbeiderne dere presenterer på nettstedet filmfrasor.no har femten samme hudfarge. Hva er det et tegn på?

– Jeg har ingen annen forklaring på det enn at vi er avhengige av hvem som søker. Tar du med alle de rundt regnet 100 frivillige, så er bildet et annet, sier kunstnerisk leder Lasse Skagen.

–-–

Skagens anbefalinger

90 filmer vises på Film fra sør. Kunstnerisk leder Lasse Skagen har ikke sett alle. Vi ba ham anbefale tre.

– Fortellingen om prinsesse Kaguya. En utsøkt japansk tegnefilm fra regissør Isao Takahata. Jeg ble bergtatt av hvor vakker den var.

– A hard day. En sør-koreansk actionfilm fra regissør Kim Seong-hoon med masse god, beksvart humor.

– Bad hair. Latin-amerikansk film er det vi har mest av. Marian Rondon fra Venezuela forteller om en niårig gutt som vil ha flatt hår, ikke krøller. Den handler om seksuell identitet sier mye om det venezuleanske samfunnet.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film