Ikke et kjedelig sekund for barn og voksne

Sabeltann-far Terje Formoe har gitt fra seg hatt og parykk til Kyrre Haugen Sydness i den nye storfilmen Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama. Kapteinen, som tidligere har vært en skummel og ufrivillig komisk skurk, har nå blitt stuerein. I den nye filmen blir den fryktede piraten tatt imot som en helt i Abra havn, og selv om han fortsatt har den hese latteren og det kritthvite ansiktet, havner han litt i skyggen av de andre rollefigurene. Kaptein Sabeltann bærer navnet på filmen, men det er andre som bærer selve handlingen.

Jakter gull

For selv om kapteinen sjøl er på vinnerlaget denne gangen, er det de modige barna Pinky (Vinjar Pettersen) og Ravn (Sofie Bjerke) som fører skuta i havn.

Pinky ble forlatt av faren som baby, og funnet av Langemann (Odd Magnus Williamson), Kaptein Sabeltanns høyre hånd. Den unge gutten drømmer om å bli dekksgutt på Den sorte dame. I en grotte på den farlige Apeøya har nemlig Kaptein Sabeltann og mannskapet hans funnet et kart til sagnomsuste Lama Rama og skatten som skal finnes der. Men når den skumle piraten Bjørn Barsk (Fritjof Såheim) stjeler Sabeltanns skute, med Pinky ombord, må Sabeltann først få igjen Den sorte dame før han kan sette kurset mot den store skatten. Og da har han i tillegg fått med Ravn og den tøffe, sverdsvingende Rosa (Pia Tjelta) som blindpassasjerer.

Ikke et kjedelig sekund

Det er vanskelig å la være å sammenligne Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama med Disneys Pirates of the Caribbean. I tillegg til at begge filmuniversene i utgangspunktet stammer fra en fornøyelsespark, inneholder de store skuter, sjørøvere med sabler, eksotiske steder og masse action. Og Kaptein Sabeltann er ikke noe dårligere enn sin amerikanske storebror. Det er ikke et kjedelig sekund i denne filmen.

Filmen er Norges dyreste familiefilm noen sinne, med et budsjett på 50 millioner kroner. Filmskaperne har utnytta pengene godt. Dette er rett og slett en rendyrka eventyrfilm av beste sort, med både spenning, humor, drama og litt romantikk. Forseggjorte kulisser og kostymer gjør at filmen også ser veldig bra ut.

Skumle scener og høye lyder gjør at Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama antakeligvis er litt for sterk kost for de aller minste, men den er til gjengjeld veldig underholdende for alle oss andre, inkludert de voksne.

Humoristiske biroller

I tillegg er filmen krydret med forfriskende biroller, som spilles med et enormt overskudd og glimt i øyet. Anders Baasmo Christiansen er skikkelig skrullete i rollen som kong Rufus, den overentusiastiske kongen av Lama Rama. Han har to meter høye parykker og et rom fullt av prompeputer og fjas, i kontrast til den bitre og maktsyke broren Badal, spilt av Jon Øigarden. Den lurvete piraten Bjørn Barsk, spilt av Fritjof Såheim, er den perfekte blandingen av ond og dum, og da får vi heller tilgi at filmskaperne prøver å gjøre dekksgutten Dankert komisk ved å la Nils Jørgen Kaalstad framføre alle replikkene på nynorsk.

Å la barna være heltene i filmen, er et lurt grep for å fenge de unge publikummerne. Men kapteinen selv må passe seg så han ikke blir helt tannløs. Denne filmen er full av figurer som er klare for å ta hans plass i rampelyset.