Jo Nesbø angrer brutale scener

På Noir-festivalen i Zagreb ble Nesbø konfrontert med dette, i form av følgende spørsmål fra publikum:

– Det kan se ut som om bøkene dine blir stadig mer voldelige og vulgære; forstår du at dette kan være forstyrrende for mange?

– Jeg er ikke så sikker på om de er blitt mer voldelige. Når det er sagt, så angrer jeg på et par scener i boken Panserhjerte. Jeg ser i ettertid at romanen ikke ville tapt noe på å utelate et par eksplisitte skildringer.

DELTA I DEBATTEN: Er Nesbøs bøker og annen krim for voldelige? Diskuter på verdidebatt.no

– Noen er også lei av at Harry Hole tilsynelatende ender sine dager i slutten av hver bok?

– Vel, Harry Hole er en person som faller gradvis fra hverandre, både fysisk og mentalt, slik vi alle gjør. De som ønsker seg bøker med happy ending, bør kanskje tenke på at lykkelig slutt er et sjeldent fenomen i virkeligheten.

– Hvor mye av deg selv finner vi i Harry Hole?

– Jeg driver research og jeg ønsker helt klart å ha erfaringer om det jeg skriver om. Derfor har jeg for eksempel bodd på hospits i Oslo. Men jeg bruker også andre enn meg selv som modeller for karakterene mine.

– Hvordan beskriver du Harry Holes moral?

– Dette er et kjernepunkt. Mange tror at en god krimhistorie handler mest om spenningen ved hva som er løsningen på en drapsgåte. Men i min serie tror jeg leserne i like stor grad kjenner på spenningen ved hvordan det skal gå med Harry Hole. De kjenner på hans indre kamp, der verdier står mot hverandre og der demonene jager ham. Han tar ikke bare heldige valg, da ville han fort blitt prektig og kjedelig.

– Du blir regnet som en krimforfatter i en svart skandinavisk tradisjon. Finnes det egentlig noen Nordic Noir-genre?

– Det er kanskje mest en etikett som markedsførerne bruker. Men samtidig vil jeg si at det finnes en skandinavisk krimtradisjon, som går helt tilbake til Sjöwall og Wahlöö på 70-tallet. De skrev med høy litterær kvalitet og flyttet krimbøkene fra kioskene og inn i bokhandlene. De inspirerte mange.

Barbari. Nesbø forteller at den første boka han leste som barn, og som gjorde inntrykk på ham, var William Goldings Lord of the Flies. Den handler om en gjeng unge gutter som etter et skipsforlis havner på en øde øy. Det tynne laget av sivilisasjon blir fort høvlet av dem, og det tar ikke lang tid før barbariet er løs.

– Jeg husker jeg sa til faren min, temmelig eplekjekt, at jeg trodde jeg kunne skrevet bedre. Men sammenlignet med Goldings klassiker, er nok mine bøker ikke spesielt groteske eller rystende i sin skildring av menneskenaturen.

– Hva fikk deg til å bli forfatter?

– Det er nok flere ting. Men det at faren min døde den dagen han ble pensjonist, han som hadde drømt om å bruke pensjonisttilværelsen til å skrive, det var en vekker. Det fikk meg til å hoppe av livet som børsmegler og prøve meg som forfatter.

Starten. Nesbø skrev sin første bok, Flaggermusmannen, på en fem ukers ferie i Australia. Han sendte manus til forlaget under pseudonymet «Kim Erik Lokker». Nesbø ønsket ikke at konsulentene skulle vite at det var den profilerte vokalisten i det populære bandet Di Derre som sto bak. Så spørs det om valget av pseudonym fikk det til å «kime i klokker» hos forlagsfolkene. De ble iallfall begeistret.

– Men det var først med den tredje boka at min forfatterkarriere begynte å ta av. Mange har riktignok gått tilbake og kjøpt de to første bøkene nå, men det er fordi de har oppdaget Harry Hole på et senere tidspunkt.

– Hva har du gjort for å nå ut til så mange?

– Jeg svarer som Tom Waits da han ble spurt om hva han hadde gjort for å få suksess etter flere tiår som musiker: «The same. It is not me coming to you, it’s you coming to me». Jeg kan ikke jakte på leserne, jeg kan bare invitere dem inn i min verden. Det er en verden jeg har vært trofast mot.

Ny Harry Hole-roman i juni. Neste Harry Hole-bok (nei, han døde ikke i Gjenferd) kommer i juni. Imens går spekulasjonene om filmatiseringen av Snømannen.

Det var en stor nyhet i fjor at Martin Scorsese hadde sagt ja til å regissere filmen. Han var en av fire regissører som Nesbø hadde godtatt, ellers ville han helst vente med all filming til etter at bokserien er avsluttet. Dette fordi han ønsker at leserne skal få ha sine egne bilder av Harry Hole i hodene sine, ikke den Harry Hole en filmregissør velger å framstille.

Scorsese fortsatt aktuell. Allerede da visste de at Scorsese er en travel mann og at Snømannen ikke kom først i køen hos den 70 år gamle regissøren. Scorsese har ikke sagt nei til prosjektet, slik enkelte medier har spekulert i. Nesbø bekymrer seg ikke over det, og han lar seg ikke friste til å fortelle hvem de andre tre regissørene med hans eget godkjent-stempel er.

– Hvem ser du for deg i rollen som Harry Hole?

– Jeg trodde en gang at Nick Nolte kunne spille Harry, men Nolte begynner nok å bli for gammel. Jeg ser at bookmakerne gir lavest odds på Leonardo Di Caprio, men det er vel helst fordi Scorsese liker å jobbe med ham. For øvrig så jeg at det navnet som ga høyest bookmaker-odds for å spille Harry Hole, var – ja nettopp: Jo Nesbø.