Grusomt mørke, sterkt lys

Et unikt forfatterskap er over. Men Jan Roar Leikvoll ga oss stor kunst: Det hvilte et tungt mørke over tekstene hans. Men kraften hans kom samtidig som fra noe høyere enn det menneskelige.

På fredag den 1. august døde Jan Roar Leikvoll brått. Han ble bare 40 år. Hans forfatterskap var mektig på en stillferdig måte. Leikvoll ga oss tekster med et sterkt særpreg. Hans stemme lignet ikke på noen andres, han meislet ut sin egen kurs. For en litteraturkritiker var det alltid stor spenning knyttet til en ny roman fra Leikvoll. Du visste på forhånd at han aldri skrev noe uvesentlig. Jeg kommer til å savne alvoret hans. Det presset seg på deg. Skildringene var knappe, men brutale. Leikvoll var ikke skyggeredd, han portretterte menneskets yttergrenser og boret seg ned til grunnfjellet i mysteriet ”mennesket”. Grenseløs kjærlighet fantes tett inntil den råeste brutalitet. Han viste frem den korte avstanden mellom ømhet og hat i mennesket. Det hvilte en dyp trussel i mange av Leikvolls mennesker: Vi kan elske og drepe, og det kan snu kjapt. Han skildret menneskets natur etter at de kulturelle konvensjonene hadde kollapset. Det var oppsiktsvekkende at en så ung forfatter bar på en så voksen modenhet.

De store spørsmålene. Leikvolls tekster åpnet seg mot de store spørsmålene: Hva er et menneske? Hva er identitet? Hva er ømhet? Hva er ondskap? Leikvolls menneske er ambivalent: Rått og upolert, men fylt av lengsel og godhet. I så måte var han atypisk i norsk litteratur. Leikvoll debuterte i 2008 med Eit vintereventyr. Den ble svært godt mottatt. Senere delte han tre sterke romaner med oss: Med Fiolinane i 2010, Bovara i 2012 og Songfuglen i 2013 befestet han sin posisjon som en av de mest spennende forfatterne på mange tiår. Vi så en forfatter som fant sitt grep og tvang det igjennom på en fremragende måte. Han var hensynsløs, og vek ikke av veien for å skildre voldsomme menneskelige krefter. Men han fikk frem det som lå og verket under det menneskelige overgrepet: Menneskets mørkeste sider var egentlig forsvarsverk, mot egen sårbarhet og usikkerhet.