I forordet til en samlepocket fra 2005 med noen av Nils-Øivind Haagensens tidlige diktsamlinger, skriver Bendik Wold: «Poesien begynner der livet slutter, der livet uteblir - ikke som fornektelse, ikke som avvisning, men som savn. Altså ikke poesien på den ene siden, som en motsetning; snarere poesi fordi det er liv, fordi det ikke er nok liv.»