Kultur

De glemte forfulgte

Vi er ikke vant til å se på kristne som ofre. Derfor svikter vi de som forfølges i arabiske land, mener Klaus Wivel.

Se grafikk nederst i saken.

– Situasjonen har eskalert. Jeg var i Irak i fjor vår, og da var alle nervøse. Men det som den ekstreme gruppa ISIS (også kalt IS, red anm.) har gjort, er bare en forverring av det som har skjedd siste 10 år.

Klaus Wivel snakker på telefon fra USA, hvor han nå er som korrespondent for den danske avisen Weekendavisen. Før han ble det skrev han boken Den siste nattverd, som nå har kommet ut på norsk. Den er en bekmørk skildring av situasjonen for kristne i Irak, Egypt, Libanon, og på Vestbredden og Gaza. Den kom på dansk i fjor. Innen boken kom på norsk, hadde situasjonen blitt langt mørkere.

– Hva hadde du tatt med i boken, dersom du skulle skrevet den nå?

– To ting. Etter at militæret i Egypt avsatte Mursi, har det muslimske brorskaps demonstranter trakassert kristne over hele landet, i et av de verste angrep på egyptiske kristne på hundrevis av år. Det verste er likevel det som skjer i Irak, hvor alle minoriteter blir fordrevet av ISIS. Rundt byen Mosul som var de kristnes hovedstad er det er ingen kristne igjen, i et område hvor de har vært i 2.000 år.

LES MER: Religiøs forfølgelse på frammarsj

Utenfor radaren

I 2011 skrev Wivel et åpent brev til Danmarks nye utenriksminister Villy Søvndal, og spurte ham hva han ville gjøre for å stoppe massefordrivelsen av kristne fra i Midtøsten. Wivel fikk ikke noe svar. Da bestemte han seg for å skrive boken hvor han dokumenterer forfølgelsene. For disse menneskene er ikke på radaren til oss i Vesten, mener Wivel.

– Og jeg tror det er mange grunner til det. For det første er vi sekulariserte, og den bevegelsen har hatt oppgjøret med kirken som sitt utgangspunkt. Dermed er den kristne kirke en motstander, og ikke noe vi er vant til å se som et offer. Det er en grunn til at det har vært vanskelig å se på kristne som forfulgte, og ikke noen som forfølger.

Også integreringsdebatten hjemme i Skandinavia står i veien, mener han.

– Fordi man har i noen kretser vært redd for at det vil gå ut over muslimer i vestlige land, dersom vi fokuserer for mye på dette. Venstrefløyen har vegret seg for å gi næring til usympatiske bilder av muslimer. Det er en sympatisk tanke, men det fører til at vi ikke tar angrepene på kristne alvorlig nok. Jeg synes ikke vi gjør muslimer en tjeneste ved å la være å snakke om dette. Mange muslimer er interessert i at vi skal få øynene opp for det som skjer, for det er en utvikling som i stor grad går ut over muslimer.

Se vårt interaktive kart over religionskonfliktene her.

– Har boken blitt brukt for å fremme politiske synspunkter på høyrefløyen, som du ikke selv er enige i?

– Jeg er sikker på at boken blir brukt på høyrefløyen, for det er der det er størst interesse for dette spørsmålet. Men det får jeg ikke gjort noe med. Det er ikke et problem for høyrefløyen at de er opptatt av dette, det er et problem før venstrefløyen at de ikke er så opptatt av det som de burde være.

Wivel mener Vestens dårlige samvittighet bidrar ytterligere til å sperre for en åpen dialog om menneskerettigheter.

– Vi har hatt dårlig samvittighet for kolonitiden. Vi har hatt berøringsangst, og vært redde for å peke på menneskerettighetsbrudd. Men det holder ikke. Vi er ellers opptatt av rettighetene til religiøse minoriteter, kvinner og homoseksuelle – men her har vi sviktet dem.

I boken skriver Wivel fra sine reiser i de palestinske selvstyreområdene, områder som følges med argusøyne av venstresiden så vel som av konservative kristne. Likevel glemmer begge disse fløyene minoritetene i den palestinske befolkningen, mener Wivel.

– Det virker ikke som kristne i Norden har vært så opptatt av dem, i hvert fall ikke i Danmark. Og det forstår jeg ikke. Også her i USA har den kristne høyrefløyen vært opptatt av å forsvare Israel, men de vet ikke så mye om palestinske kristne. Venstrefløyen i Danmark er mer interessert i den palestinske nasjonalismen, men mindre opptatt av den interne krenkelsen av palestinske kristne. Jeg forstår ikke den logikken. Jeg ville tro at de skulle ønske at kristne likestilles i det palestinske samfunn.

LES MER: Buddhistmunker angriper muslimer

Å handle

Før jul vil norske soldater igjen reise til Irak, denne gangen for å lære opp irakiske soldater i kampen mot IS. Etter planen skal det sendes 120. I Den siste nattverd skriver Wivel om forrige gang de skandinaviske landene sendte soldater Irak, fordi den amerikanske forsvarsministeren Colin Powell mente Saddam Hussain hadde masseødeleggelsesvåpen. Diktatoren falt. Men det ble ikke fred.

«Med regimets sammenbrudd frigjordes en sekterisk voldsorgie der sunnier og sjiaer myrdet hverandre, til tider organisert av ministrene, og hvor begge grupper jaktet på kristne, som ble beskyldt for å være allierte med USA», skriver Wivel, men er likevel tydelig på at han ikke har noe godt svar på hvordan situasjonen burde blitt håndtert.

Det er på gamle svart/hvitt-bilder soldater hylles som helter i gatene, når de kommer hjem fra utlandet. Nå står vi igjen i et slikt dilemma. Wivel mener vi må handle.

– Jeg støtter at man bekjemper ISIS, også militært. Og ovenfor regjeringene i disse landene bør de vestlige regjeringer være mye krassere i sin kritikk av det som skjer. Ikke fordi hetsen og sjikanen kommer fra regimene og ministrene, den kommer heller nedenfra, men fordi regimene ikke har beskyttet de kristne godt nok. Mange steder er det dødsstraff for å konvertere til kristendommen, og det er et direkte brudd på menneskerettighetene. Det er en diskriminering vi ikke kan anerkjenne.

LES MER: Avslører massiv forfølgelse i Iran

Karikaturer

Ytringsfrihet og retten til å kritisere religion er noe vi holder høyt i Skandinavia. Prisen for det har også kristne i Midtøsten måttet betale. Mange av dem har ønsket å snakke med Wivel om ytringsfrihet.

– Kristne i disse landene synes vi bør innfør lover som forbyr karikaturer av Muhammed, for karikaturstriden gikk konkret ut over dem. Og de led også etter den forrige pavens tale i Regensburg, hvor han sa at islam har vokst fram ved hjelp av sverdet. De kristne har blitt tatt som gisler i denne kampen, de har blitt drept og kidnappet. Så de mener slik kritikk er noe vi bør slutte med.

– Hva tenker en dansk journalist om det?

– At vi bør høre på dem. Men jeg er ikke enig. Vi kan ikke la være å forholde oss til de problemene som er. Dette er en gisseltakningssituasjon, hvor islamister holder kristne som gisler for å få oss til å tie stille og slutte å kritisere islam. Det er ikke en holdbar situasjon. Vi kan ikke kontrollere hva en prest i Florida eller en dansk tegner gjør. Vi må holde fast på at kritikk av islam er rimelig. Men jeg kan se at det får konsekvenser.

– Har du forsøkt å formidle dette synet til dem?

– Ja. I boken møter jeg en kristen som var i familie med en prest i Mosul. Etter pavens kontroversielle tale ble presten kidnappet, og de forlangte at han skulle konvertere. Det ville han ikke, så han ble myrdet og partert. Prestens slektning, som jeg snakket med, mente at vi måtte slutte med slik islamkritikk. Jeg sa at dette i realiteten er en gisselsituasjon, men det kunne han ikke forstå. Det er vanskelig å forklare vår rett til å kritisere for noen som har vært i en slik situasjon. Jeg lykkes ikke med å overbevise ham, men jeg prøvde.

– Skal ha ambisjoner om at disse landene skal ende opp som oss?

– Vi bør forvente at minoriteter skal bli behandlet noenlunde ordentlig, for slik har det vært i århundrer tidligere. Det er realistisk, og det bør vi forvente. Vi bør også kunne ønske at de får demokrati og ytringsfrihet, for det er noe vi selv nyter godt av. Det kommer til å ta lang tid, men det er ikke slik at vi ikke skal håpe. Men nå blir det verre og verre.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur