Verden

Mellomvalget i USA: Kelly har aldri stemt. Det kommer hun ikke til å gjøre i dag heller

ALABAMA: Kelly må ha to jobber for å klare å betale regningene. – Det er vanskelig for vanlige folk nå, sier hun.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Når amerikanerne går til valglokalene 8.november, handler partivalget om økonomi for de fleste. Prisene i USA har steget over åtte prosent på et år. Bensin, mat og bolig. Alt koster mer.

I USA har det alltid vært slik at den oppvoksende generasjonen skal få det bedre økonomisk enn sine foreldre. Slik er det ikke lenger. Mye skyldes at de jobber mer for mindre penger.

Derfor har mange flere jobber. Kelly er en av dem. Etternavnet vil hun holde for seg selv.

Kelly driver kafeen, som foreldrene hennes eier. Den er liten og slitt, og ligger i et veikryss i Seale, Alabama. De som stopper her er for det meste anleggsarbeider som skal ha lunsj. Men det var flere som stoppet her før.

Jobber syv dager i uka

Kaféjobben er ikke nok. Etter stengetid tidlig på ettermiddagen drar Kelly til en bensinstasjon i nærheten. Der er hun på jobb syv kvelder i uka. I tillegg tar hun vaskejobber, klipper plener og andre strøjobber i nabolaget.

– Jeg må det for å betale regningene. De blir ikke betalt av seg selv. Alt har blitt vanskeligere nå, sier Kelly. Hun mener det begynte under pandemien.

Likevel stemmer hun ikke ved valg. Hun har aldri stemt i hele sitt liv, og vil ikke skje i dette valget, heller.

Hun vet ikke helt hvorfor, det har bare blitt sånn.

– Jeg burde kanskje gjort det, men nei. Men jeg liker Donald Trump, han sa ting rett ut. Han gjorde det ikke for pengene, men for oss.

Joe Biden vet Kelly ikke noe særlig om, men hun liker ham ikke.

Hun bor i en husvogn 50 meter bak kafeen. Foreldrene hennes, søster og bror bor i nærheten.

Kelly har ikke mye sparepenger, så hun må jobbe lange dager. Prisstigningen i USA har ikke vært så høy på 40 år.

Mellomvalg i USA. Økonomi er en av de viktigste sakene for de amerikanske velgerne.

Kjøper mer brukt

I Our House Thrift Store merker de godt den økonomiske krisen som herjer USA.

I gjenbruksbutikken er det langt flere kunder enn før.

Lokalene i Cedartown, Georgia, er fylt med klær, møbler, smykker, kjøkkenting, bøker og nips.

Joyce Ballew har jobbet her i fem år og forteller at overskuddet går til et lokalt krisesenter.

Hun har sett en endring – kundene kjøper nå mest klær.

– Maten har blitt så fryktelig dyr, og folk må prioritere å spise framfor å kjøpe noe nytt å ha på seg. Så da kommer de hit.

Kollegaen Daphne Drain sier mange bedrifter og butikker har måttet stenge. Det er kanskje ikke så mange arbeidsplasser akkurat i området her, tror hun.

Samtidig er arbeidsledigheten i USA lav, og i butikkvinduer og på bensinstasjoner og kafeer overalt henger skilt hvor det står «We´re hiring».

Jevne valg

Det demokratiske partiet har forberedt seg på å tape, mens republikanere snakker om en «rød bølge.» I USA er rødt den konservative partifargen.

Lenge så det ut til at abortsaken ville få demokratiske velgere til stemmeurnene.

Men økonomien har tatt over som den dominerende saken. Både fra kandidatenes talerstol, på fjernsyn og aviser - og blant folk flest. Det er penger de snakker om.

Mellomvalg i USA. Økonomi er en av de viktigste sakene for de amerikanske velgerne.

Økonomi, økonomi

Demokrat-veteran Bernie Sanders advarte sine partifeller i oktober. Senatoren fra Vermont mener at kampen for abortrettigheter er viktig, men å bare fokusere på det de få ukene som er igjen, var et feiltrinn, sa han da.

– Det er en politisk feilbehandling av demokratene å ignorere den økonomiske situasjonen og la republikanernes løgner og forvrenginger forbli ubesvart, skrev han på Twitter.

Kampen om abortrettigheter engasjerer likevel fremdeles. I juni skrotet Høyesterett Roe mot Wade, som ga amerikanske kvinner grunnlovsfestet rett til abort.

Hva skjer etterpå?

Den siste oversikten fra den anerkjente analysesenteret FiveThirtyEight viser at republikanerne har 85 prosent sjanse til å vinne flertall i Representantenes hus. I Senatet er det jevnere: Republikanerne har 51 prosent sjanse, demokratene 49, skriver NTB.

Det er uhyre jevnt blant flere av kandidatene. Men ingenting er gitt før alle stemmene er talt opp. Og sannsynligvis ikke da heller.

Stemmelokaler flere steder i landet har ekstra vakter, skuddsikre glass og direktenummer til FBI. Mange frykter kaos, både under og etter valget. Rekordmange har forhåndsstemt, og de som jobber i valglokalene møter kritiske velgere og konspirasjonerteorier om at valget ble stjålet fra Donald Trump i 2020. Både dersom valgfornekterne vinner - eller taper– kan det det få for konsekvenser for opptelling av stemmer i etterkant og for anklager om valgfusk.

Mellomvalg i USA. Økonomi er en av de viktigste sakene for de amerikanske velgerne.

FBI advarer om vold

En kartlegging fra Washington Post viser at det er 291 republikanske kandidater som stiller til valg til ulike delstatsposisjoner som har enten fornektet eller stilt spørsmål ved valgresultatene fra 2020.

Frykten for at voldelige hendelser kan skje, er ikke tatt ut av løse lufta. Politimyndighetene, blant dem FBI, har sendt en advarsel om at økende sannsynlighet for vold utført av amerikanske ekstremister i de 90 dagene etter valget.

Redde velgere

Nesten ni av ti amerikanere svarer i en fersk spørreundersøkelse at de enten er bekymret eller veldig bekymret for at den politiske splittelsen i USA har nådd et punkt der det er økt risiko for politisk motivert vold.

På kafeen i Alabama er Kelly klar på hva hun ønsker seg, selv om hun ikke stemmer ved valg:

Folk skal slutte å krangle.

– Det er så mye rasisme der ute, kan ikke folk bare komme overens. Familier går mot hverandre, det er ikke sånn det skal være, sier hun.

Ser heller på repriser enn nyheter

Kelly hater våpenkriminaliteten. Det er en av grunnene til at hun ikke ser på nyheter. Det gjør henne bare deprimert.

– Det er alltid noe galt som skjer, og all den skytinga. Jeg orker det ikke.

Kelly ser heller på en kanal som sender gamle TV-program i reprise.

Favoritten er The Andy Griffith Show. Den ble sendt på CBS i årene 1960–1968.

– Jeg vil heller se på det, det får meg i godt humør og jeg føler meg bedre og mer optimistisk, sier hun.

---

Mellomvalg USA

  • Mellomvalg betyr at presidenten ikke er på valg. Store deler av Kongressen skal velges..
  • Til sammen utgjør Representantenes hus og Senatet Kongressen – som er USAs nasjonalforsamling.
  • I Kongressen skal det holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
  • Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
  • Demokratene har nå knapt flertall både i Representantenes hus (222 – 213) og Senatet (50-50). Derfor følges dette mellomvalget med stor interesse. Små velgerbevegelser kan få store konsekvenser.

---


Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Erlend Berge

Erlend Berge

Erlend Berge er fotojournalist i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden