Velkommen til Europas mest forurensede land

Kull.

I mange land er de svarte klumpene noe man slenger på grillen på varme sommerkvelder. Men i Polen har kull en annen og langt større betydning for folks hverdagsliv. Polakkene bruker nemlig kull til å fyre i husene sine så de kan holde varmen om vinteren.

Og i mange deler av Polen er man fremdeles stolt av landets kulltradisjon – den mektige kull-lobbyen kaller kull for «det sorte gull», fordi det opp gjennom historien har gjort Polen uavhengig av å skulle importere andre energikilder fra utlandet.

Problemet er bare at kull forurenser kraftig når det blir brent.

Og det blir det, i store mengder, i Polen – både i gamle kaminer hjemme hos polakkene og i landets mange kullkraftverk. Når kull brenner, utledes CO₂, som bidrar til å skape global oppvarming.

Tjukk, svart røyk stiger opp fra tusenvis av små og store skorsteiner, som på en måte minner om gigantiske, stående sigaretter. Og faktisk forurenser røyken fra skorsteinene så mye at hvis man puster inn luften i området, så svarer det til å røyke fjorten sigaretter om dagen.

Klimaopprør

I mai var det store demonstrasjoner i Polen etter at regjeringen og fagforeninger ble enige om et avtaleutkast om å stenge landets kullgruver innen 2049.

Avtalen inkluderer sluttvederlag for 120.000 arbeidere og midler til kullbassenget i Schlesien, skriver NTB.

Polen er helt avhengig av kull i dag. Energikilden dekker mer enn 70 prosent av landets energibehov. Landet planlegger å redusere andelen til 11 prosent innen 2040 før det avvikles helt før EU-fristen i 2050.

Sysselsetting i kullsektoren har tradisjonelt vært et politisk følsomt tema i Polen, hvor gruvearbeidere og deres familier fremdeles utgjør en viktig velgergruppe.

Livsfarlig

Gjennom vinterhalvåret, når polakkene brenner tonnevis av kull for å varme opp husene sine, legger røyken seg som en tung dyne over hustakene i de forurensede byene. Det kalles smog. Og det er livsfarlig. Hvert år dør rundt 48.000 polakker på grunn av luftforurensning, og i høy grad skyldes dette smog.

48.000 er omtrent like mange mennesker som det bor i industribyen Nowy Targ lengst sør i landet.

Av EUs femti skitneste byer ligger ikke mindre enn 33 i Polen – og Nowy Targ blir ofte betraktet som den mest forurensede av dem alle.

Når vi forteller dem at laget av smog over byen koster hundrevis av menneskeliv, rister mange bare på hodet og svarer at det ikke er smog, men at det bare er tåke eller morgendis, og at det er helt ufarlig.

—  Aktivist Magdalena Cygan

Oppe på toppen av den bakkete byen – over laget av smog – ligger sykehuset. Rett over veien fra sykehuset ligger kirkegården. Det kan kanskje virke litt voldsomt at det er så kort vei fra legevakt til gravplass, men stedet understreker samtidig situasjonens alvor: folk dør faktisk av dette.

Smog kjenner ingen landegrenser

Polish Smog Alert består av en gruppe polske aktivister som på forskjellige måter prøver å gjøre oppmerksom på problemet – ikke minst blant barn og unge.

Ifølge den lokale aktivisten Magdalena Cygan har innbyggerne i Nowy Targ altfor lenge ignorert den livsfarlige forurensningen.

– Når vi forteller dem at laget av smog over byen koster hundrevis av menneskeliv, rister mange bare på hodet og svarer at det ikke er smog, men at det bare er tåke eller morgendis, og at det er helt ufarlig, sier Magdalena Cygan.

Men det stemmer ikke. Smogproblemene er ikke til å løpe fra, og døgnet rundt henger den gråsvarte dynen over hustakene i Nowy Targ, mens man kjenner den sure lukten av brent kull nede i gatene.

– Det hjelper jo ikke å lukke øynene for problemet, sier Magdalena Cygan om lukten.

Kjører man ut av Nowy Targ, ser man flere kullkraftverk som spyr mørk røyk opp av skorsteinene. Herfra er det bare tjue kilometer til grensen til Slovakia.

Og selv om det for det meste er polakkene selv som rammes av deres egen forurensning fra kullfyringen, går problemene også ut over deres «uskyldige» slovakiske naboer litt lenger sør, som ikke bruker spesielt mye kull.

– Smog kjenner ingen landegrenser, sier Jolanta Sitarz-Wojcicka, en aktivist i den polske grensebyen Zakopane med knapt 30.000 innbyggere.

Hun forteller at enkelte slovaker nå vil saksøke Polens regjering fordi de er blitt syke av den polske forurensningen.

– Det er jo ekstra ille når konsekvensene også rammer mennesker i andre land, som ikke direkte har bidratt til problemet, forklarer Jolanta Sitarz-Wojcicka.

Det ble nylig besluttet at Polen skal betale 500.000 euro per dag til EU-kommisjonen fordi landet ikke har sluttet med å utvinne brunkull ved Turów-minen sydvest i Polen, ved grensen mot nabolandet Tsjekkia.

Barna skal få de voksne til å endre vaner

Et flertall i EU synes nemlig at landene i fellesskap skal gjøre en innsats for å stoppe CO₂-utslippene fra blant annet kull. Derfor har EU-parlamentet planlagt at alle medlemsland skal være CO₂-nøytrale i år 2050. På den måten kan EU leve opp til FNs bærekraftsmål.

Det betyr at Polen i fremtiden må finne grønnere måter å varme opp husene på – for eksempel ved hjelp av sol- eller vindenergi. I dag står Polen for 80 prosent av EUs kullforbruk, så det er en enorm grønn omstilling landet må gjøre i løpet av de neste tre tiårene.

Veto skapte konflikt

Og den nåværende nasjonalkonservative regjeringen i Polen mener ikke at det kan la seg gjøre – i hvert fall ikke uten at EU gir dem mange penger. Derfor har regjeringen nedlagt veto mot forslaget, og dette har skapt konflikt mellom EU og Polen. Blant annet har Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordret EUs klimaaktivister til å «dra til Polen og protestere» – underforstått at det østeuropeiske landet blokkerer for EUs grønne planer.

I grensebyen Zakopane arbeider aktivisten Jolanta Sitarz-Wojcicka til daglig med å overbevise barn og unge om at de og deres foreldre skal endre vaner med å bruke kull til oppvarming hjemme.

– Ved å fortelle skolebarn om farene ved å fyre med kull, kan vi forhåpentlig få de voksne til å lytte, sier hun.

Å bli mor forandret alt. Luften i byen var så tykk av forurensning at jeg ikke turte gå ut av huset på en uke fordi jeg var redd for at det skulle gå ut over helsen til min nyfødte sønn.

—  Jolanta Sitarz-Wojcicka

Jolanta Sitarz-Wojcicka begynte for alvor å frykte for fremtiden da hun for fire år siden fødte sin sønn. Hun har også en datter.

– Å bli mor forandret alt. Luften i byen var så tykk av forurensning at jeg ikke turte gå ut av huset på en uke fordi jeg var redd for at det skulle gå ut over helsen til min nyfødte sønn, forklarer hun.

Derfor ble hun aktivist i Polish Smog Alert, og takket være et EU-legat kan hun i dag bruke all sin tid på undervisningsarbeidet.

Droner skal fange folks oppmerksomhet

I klasseværelset på en skole i nabolaget viser Jolanta Sitarz-Wojcicka bilder av forskjellige slags søppel som mange polakker også kaster i ovnen for å varme huset om vinteren. For eksempel en gammel gummistøvel.

– Neeeeeeei, roper elevene i kor.

Skritt for skritt gir hun barna forståelse for hvor farlig det er å brenne kull og andre farlige materialer hjemme. Og hun møter også barnas foreldre på deres egen hjemmebane – for eksempel ved foreldremøter eller gudstjenester i kirken.

– Her spør jeg foreldrene om de ville gitt barna lov til å røyke fjorten sigaretter om dagen. Det vil de færreste, sier Jolanta Sitarz-Wojcicka med et smil.

– Foreldre vil gjøre alt for at deres barn skal være sunne og friske. Det finnes ingen sterkere motivasjon for å endre holdninger enn hvis man gjør det for barnas skyld, sier hun.

EU har i halvannet år gitt tusenvis av polakker økonomisk tilskudd til å kjøpe moderne ovner som fordeler varmen bedre i hjemmet, som erstatning for de gammeldagse kaminene som forurenser så mye når kullet brennes. Bare i Zakopane er det likevel rundt 1500 husstander som fortsatt ikke har tatt imot tilbudet om å få ny ovn.

I det siste er Polish Smog Alert begynt å sende opp droner for å måle luftforurensningen i forskjellige deler av byen. Men det er ikke det eneste formålet med dronene, forteller Jolanta Sitarz-Wojcicka.

– Dronene fanger jo folks oppmerksomhet. Det får dem til å kikke opp. Og da får de kanskje også øye på den forurensede smog’en over hodene deres, slutter hun.

---

Smog i Polen og resten av Europa

• Hvert år dør 400.000 EU-borgere på grunn av den forurensede luften de puster inn.
• Verst står det til i Polen, hvor nesten 50.000 dør hvert år av luftforurensningen. Det skyldes særlig at polakkene fyrer med kull om vinteren. Røyken fra de polske skorsteinene skaper en mørk dyne av smog, som mange polakker ignorerer siden det «bare» ligner tåke eller morgendis.
• For å skape oppmerksomhet om problemet arbeider organisasjonen Polish Smog Alert med å gjøre ikke minst barn og unge klokere på konsekvensene av kullfyring. Organisasjonen håper at barna derved kan få de voksne til å lytte og endre deres livsfarlige vaner.
• Polish Smog Alert støttes av EU, som også gjerne vil forurensningen til livs.

---

Vender seg mot sola

Polens plan handler nå blant annet om solenergi, meldte NTB i mai. Da trådte nye statlige tilskudd til at solcellepaneler dukker opp på tak og vegger over hele landet – og i stort tempo.

I byen Skawina sør i landet var 74 år gamle Andrzej Machno en av de første til å starte en grønnere tidsalder. Han byttet ut sin gamle kullfyrte kjele med solcellepaneler.

– Byrådet ga oss penger for å bytte til solenergi, så vi benyttet anledningen. Andre fulgte etter. Det var et strålende valg, sier Machno, mens han leker med barnebarnet i hagen sin, ifølge NTB.

– Vi puster nå mye bedre i Skawina, sier Machno. Byen har i mange tiår vært sterkt preget av forurensning.

Stor interesse for solceller

– Vi ser i dag stor interesse for å installere solcelleanlegg i Polen, forteller Ryszard Wnuk, ekspert på fornybar energi i Det nasjonale energibyrået KAPE.

For øyeblikket er rundt 70 prosent av Polens solcelleanlegg fortsatt små, og de består av utstyr med en gjennomsnittlig effekt på 8 kilowatt.

Men på fem år gikk Polen fra å ha bare 187 megawatt (MW) i solcellekapasitet til 3.935 MW i 2020. Det skyldes delvis økningen i solceller på tak.

I fjor hadde Polen med sine 38 millioner innbyggere en vekst på 155 prosent i solsektoren. Til sammenligning var veksten på verdensbasis gjennomsnittlig på 22 prosent. Det viser tall fra International Renewable Energy Agency (IRENA).

– For ti år siden visste ingen i Polen hvordan man skulle uttale ordet solceller, sier Dawid Zielinski, administrerende direktør i firmaet Columbus Energy.

I dag vet alle at sol, vind og andre fornybare energikilder er den eneste måten å slippe å betale enorme strømregninger.

—  Dawid Zielinski, administrerende direktør i Colombus Energy i Polen

Selskapet så dagens lys for sju år siden og er en av Polens pionerer på området. I dag er 3.500 mennesker ansatt i selskapet, som er registrert på børsen. Det langsiktige målet er det internasjonale markedet.

– I dag vet alle at sol, vind og andre fornybare energikilder er den eneste måten å slippe å betale enorme strømregninger, mener Zielinski.

Det er med tanke på fremtiden at han investerte i det som snart vil være verdens første industrielle produksjonen av en ny type solcelleanlegg, belagt med perovskittfilm. De er både lettere, mer fleksible og billigere å produsere.

De kan enkelt festes til nesten hvilken som helst overflate – det være seg bærbare datamaskiner, biler, droner, romfartøy eller bygninger – for å produsere strøm – til og med i skyggen eller innendørs.

En uventet ulempe

Tilbake i byen Skawina sier Machno fleipende at solcellepaneler har en stor ulempe for ham.

– Før måtte jeg laste seks tonn kull i kjelen hver måned og deretter fjerne asken.

– Nå sitter jeg bare der og drikker øl. Resultatet er at jeg har gått opp i vekt, sier han og ler.