– Vi er dypt sjokkerte over rapportene om alvorlige overgrep begått i Tigray-provinsen av styrker fra TPLF, Ahmaras regionale styrker, etiopiske og eritreiske soldater, heter det i et brev til nobelprisvinner og statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed fra en annen nobelprisvinner – Øst-Timors tidligere president Jose Ramos Horta.
Tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett, som selv har sittet i Nobelkomiteen, er blant dem som har skrevet under brevet. Det er også FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon og tidligere president i Finland Taria Halonen.
Må finne politisk løsning
Underskriverne ber Ahmed å huske sin egen nobeltale avgitt i Oslo i desember 2019, og avslutte krigen samt gi uavhengige granskere adgang til provinsen.
– Det er klart, som med alle kriger, at uenigheten som førte til konflikten i Tigray ikke kan løses militært. Lidelsene påført folk i regionen har alt vært for store. Vi ber deg, for Etiopia, regionen og verden, å finne en politisk løsning så snart som mulig. Det er bare gjennom dialog og forhandlinger at du kan etablere en varig fred, avsluttes brevet som Vårt Land har fått tilsendt.
[ Desperasjon og sult i Tigray ]
Massevoldtekter og drap
Rapporter om massevoldtekter og andre overgrep mot sivilbefolkningen, som det henvises til i brevet, er i ferd med å hope seg opp. Allerede i mars ba FN om at granskere måtte få adgang til regionen for å etterforske påstandene.
FN skal nå samarbeide med Etiopias egen menneskerettskommisjon for å få klarhet i hva som har skjedd i Tigray-regionen siden regjeringsstyrker startet sin offensiv der 4. november i fjor.
På tross av dette har altså overgrepene fortsatt. Søndag annonserte også USAs utenriksminister Anthony Blinken at landet vil holde tilbake bistand til sikkerhetssektoren i Etiopia, og innføre reiserestriksjoner på politikere og tjenestemenn både fra Etiopia og Eritrea. Denne typen målrettede sanksjoner er mye brukt mot individer man mistenker for å stå bak krigsforbrytelser.
Blinken: – Ikke gjort nok for fred
– Folket i Tigray er fortsatt utsatt for overgrep, og er i behov for øyeblikkelig humanitær hjelp, som blokkeres av etiopiske og eritreiske soldater, så vel som andre væpna aktører. På tross av betydelig diplomatisk engasjement har ikke partene i Tigray gjort noen meningsfulle grep for å få slutt på konflikten og få på plass en fredelig løsning på den politiske krisen, heter det i en uttalelse fra Blinken.
Etiopia på side anklager USA for å legge seg opp i det de ser på som et internt anliggende.
[ Norge vil ha gransking i Tigray ]
---
Konflikt i Tigray
4. november 2020 angrep etiopiske styrker Tigray-provinsen nord i landet etter månedsvis med økende spenning mellom sentralregjeringen i hovedstaden Addis Abeba og provinsmyndighetene i Mekelle.
- Provinsen var fram til da ledet av Tigray Peoples Liberation Front (TPLF), inntil nylig en del av det ledende partiet i Etiopia. TPLF har tidligere dominert politikken i Etiopia, men har gradvis fått mindre makt de siste årene.
- Etiopiske regjeringsstyrker har fått støtte av eritreiske styrker i Tigray. En fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea ble inngått så sent som i 2018.
- Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter i området.
- Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
- Konflikten om Tigray, en provins med rundt syv millioner mennesker, er en av flere i Etiopia. Til sammen bor det rundt 115 millioner mennesker i landet.
---
