Utenriksministeren til Vårt Land: Nødvendig at Tigray granskes

Torsdag møtes FNs sikkerhetsråd for å diskutere den humanitære situasjonen i Tigray-regionen i Etiopia. Irland har bedt om møtet, som skal holdes bak lukkede dører torsdag ettermiddag.

Diskusjonen kommer etter at flere medier og Amnesty International har publisert rapporter om massakrer og andre overgrep mot sivile, utført av både eritreiske og etiopiske styrker, og lokal milits under offensiven i Tigray i november i fjor. Etter først å ha sluppet pressefolk til denne uka, ble fire etiopiere som jobbet for internasjonale medier arrestert. De fire ble sluppet fri igjen onsdag ettermiddag.

Norge forventer at sivile beskyttes

– Norge forventer at alle parter respekterer og overholder sine forpliktelser i henhold til folkeretten for å sikre beskyttelsen av sivile. Beskyttelse av sivile er et av Norges prioriterte områder for arbeidet i FNs sikkerhetsråd. Dette inkluderer å sikre hjelp til ofre for konflikt i tråd med humanitære prinsipper, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Vårt Land.

Norge har hele tiden hatt en dialog med Etiopia om hendelser og rapporter fra Tigray, deriblant en Amnesty-rapport om massakrer i den hellige byen Aksum

– Rapportene om overgrep og vold gir grunn til dyp bekymring. Det er helt nødvendig med en uavhengig gransking av slike hendelser, og de som står bak må stilles til ansvar. Jeg tok opp dette senest i min samtale med Etiopias visestatsminister og utenriksminister Demeke Mekonnen 26. februar, sier utenriksministeren.

Hun har diskutert den veldig alvorlige situasjonen også med FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs høykommissær for flyktninger og lederen for WFP. I tillegg har hun løpende kontakt med Finlands utenriksminister, som nå er EUs spesialutsending for konflikten i Tigray.

Nødhjelp kommer inn

Det er to årsaker til at Etiopias konflikt i Tigray nå skal opp i FNs mektigste organ. Den ene er at kravene om å få gransket påstander om overgrep og massakrer stadig blir sterkere. Den andre årsaken er den samme som sist Sikkerhetsrådet diskuterte Tigray i begynnelsen av februar: Humanitær adgang i et område der FN frykter en hungersnød.

Også utenriksminister Ine Eriksen Søreide er opptatt av at det må gis humanitær adgang til hele Etiopia.

– Til tross for betydelig internasjonalt press for å sikre trygg og uhindret humanitær tilgang, er dette fremdeles en stor utfordring. Det er få humanitære aktører som har nødvendige tillatelser, og de må søkes om for hvert enkelt område. Dette betyr at det er svært krevende å få nødhjelp, mat, utstyr og personell ut til dem som trenger det aller mest, sier Ine Eriksen Søreide.

Hun peker på at Norge er en aktiv pådriver for at de humanitære organisasjonene skal ha tilgang til alle som er rammet av denne konflikten, og Norge har økt sin humanitære støtte. Norge har så langt bidratt med mer enn 100 millioner kroner til den humanitære responsen på denne krisen.

Støtten går til internt fordrevne og andre nødlidende i Tigray, og til flyktninger som har krysset grensen til Sudan, opplyser hun.

Får nå inn nødhjelp

Humanitære organisasjoner har den siste tiden lyktes med å få adgang til Etiopias nordligste region, en av organisasjonen som nå får tilgang gjennom lokale partnere er Kirkens Nødhjelp.

– Det er også i myndighetenes interesse å få fram nødhjelp. De har nå åpnet opp humanitære korridorer og vi opplever at de er positive og legger til rette. Men det er også klare begrensninger. Der de ikke har kontroll slipper vi ikke til, sier Kirkens Nødhjelps landdirektør i Etiopia Eivind Aalborg til Vårt Land.

KN har tre lokale partnere i Tigray, deriblant hjelpeorganisasjonen til den lokale ortodokse kirken.

– Provinshovedstaden Mekele er ikke spesielt ødelagt men vannforsyning der og på landsbygda rundt er noe skadet av krigshandlingene. Det er også annen infrastruktur som er skadet, opplyser Aalborg.

KN har spesialisert seg på å sikre vannforsyning og bygge latriner. I tillegg til rent vann undersøker KN og partnerne nå behovet for å følge opp kvinner utsatt for overgrep. Det har kommet flere rapporter om overgrep og voldtekter mot kvinner i Tigray, særlig utført av eritreiske soldater.

– At det har skjedd betydelige overgrep mot kvinner er nok hevet over enhver tvil. Vi ser om vi kan tilby rådgivning og undersøker hva vi kan gjøre for å ivareta ofrene.

Flyktet til Sudan

Også på sudansk side av grensa jobber KN nå med å tilby vann og latriner. Landdirektør Berte Marie Ulveseter følger opp situasjonen for 60.000 flyktninger som har tatt seg over til Sudan.

– Da vi var der i november, før mye av hjelpen kom på plass, møtte vi folk som hadde gått i mange dager, folk som hadde kommet bort fra familien, forteller Ulveseter.

Ulveseter forteller at situasjonen på grensa nå har roet seg, og at det er færre som kommer over.

– Jeg er imponert over sudanere som bor i dette området, hvordan de tok imot dem som kom, og delte det de hadde, forteller hun.

---

Konflikt i Etiopias Tigray-region

• 4. november 2020 angrep etiopiske styrker Tigray-provinsen nord i landet etter månedsvis med økende spenning mellom sentralregjeringen i hovedstaden Addis Abeba og provinsmyndighetene i Mekelle.
• Provinsen var fram til da ledet av Tigray Peoples Liberation Front (TPLF), inntil nylig en del av det ledende partiet i Etiopia. TPLF har tidligere dominert politikken i Etiopia, men har gradvis fått mindre makt de siste årene.
• Etiopiske regjeringsstyrker har fått støtte av eritreiske styrker i Tigray. En fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea ble inngått så sent som i 2018. Eritrea vil ikke bekrefte at de har tropper i Tigray.
• Konflikten om Tigray, en provins med rundt syv millioner mennesker, er en av flere i Etiopia. Til sammen bor det rundt 115 millioner mennesker i landet.

---