Verden

Miljøprofessor utfordrer verdens ledere: Ikke bli klimatapere, tenk nytt

WORLD ECONOMIC FORUM: Det er bra at verdensledere ser risikoen ved å skakkjøre miljøet, men da må de også handle deretter, mener miljøforskeren Garry Peterson. Han mener Norge kan vise vei ut av oljealderen.

– Det er ikke nok å være klar over problemet og bekymret. Det som kreves, er handling, sier Garry Peterson.

Han er professor og seniorforsker ved Stockholm Resilience Centre der han også leder avdelingen for bærekraftsvitenskap. Han er ekspert på miljøvitenskap med vekt på tåleevne og sosio-økologiske systemer.

Peterson har sagt ja til kommentere Global Risks Report 2021, en spørreundersøkelse som World Economic Forum gjør i sitt nettverk av ledere innen politikk, næringsliv, sivilsamfunn og intellektuelle hvert år foran sin årlige samling. Lederne svarer på hva de ser som farer for økonomien de nærmeste ti årene. Ekstremvær, manglende tiltak for å stoppe klimaendringene og menneskeskapte miljøødeleggelser ligger i toppen av lista i år, og har også gjort det flere år.

– Jeg ser en stor endring i hvor klar mange er over miljøproblemer. Men det er stort gap fra det til å forstå å graden av endring som må til for å gjøre noe med problemene, sier Peterson, som også har flere roller i FNs naturpanel, IPBES.

Det ligger en risiko ved å være på feil side i utviklingen.

—  Garry Peterson, Stockholm Resilience Centre

Kan bli tapere

Peterson har jobbet med bærekraft og naturressurser siden han var student, og mener at verdens ledere kunne gjort noe med disse risikoene for 20 år siden, men nå bør de i hvert fall starte i morgen.

– Mange av disse rike menneskene som deltar på World Economic Forum nærmer seg et punkt der de har potensial for å tape noe av det de har. Det ligger en risiko ved å være på feil side i utviklingen, sier Peterson.

– Hva ville du sagt til disse lederne?

– Vær så snill å sette pengene inn i det som bygger en positiv framtid. Du kan gjøre det og fortsatt være svært rik. Det finnes mange muligheter til å bidra vesentlig til klimahandling, gjenopprette økosystemer og skape en mer rettferdig verden. En verden som blomstrer miljømessig, der folk har nok å spise og kan leve stabile liv, er også mye bedre å gjøre forretninger i, sier Peterson.

Kan få en bedre verden

Global Risks Report uttrykker en økende bekymring for sosiale forskjeller, som er en trussel mot stabilitet og verdensøkonomien. Klimaendringer påvirker mer i områder der befolkningen fra før av er fattige. Koronapandemien rammer særlig hardt de som har lite fra før. Den som har velferdsordninger og sparepenger, kan tåle en støyt bedre. Hvis mange mister levebrød og jobber, vil det prege levekår i lang tid.

Russian President Vladimir Putin speaks to participants of the the World Economic Forum via a video link in Moscow, Russia, Wednesday, Jan. 27, 2021. Putin warned of rising global tensions and growing risks of new conflicts and called for broader international cooperation to tackle new challenges. (Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Peterson mener at mye kan gjøres av den rike verden for å få folk ut av ekstrem fattigdom. Som eksempel nevner han tanken om å sikre alle en universell ultra basisinntekt (UUBI), som nobelprisvinnerne i økonomi i 2019 tok til orde for, Esther Duflo og Abhijt Bnerjee. I avisen The Guardian beskriver de UUBI som en jevnlig overførsel av penger nok til grunnleggende overlevelse.

«Det fine med UUBI er at det er enkelt, gjennomsiktig og at det forsikrer alle om at ingen skal sulte. Det unngår problemene ved mange velferdssystemer som er laget for å ekskludere de som ikke fortjener det, også på bekostning av de som trenger det. Gjennom en pandemi der regjeringer er nødt til å hjelpe så mange mennesker så raskt som mulig, kan enkelheten ved UUBI redde liv», skriver Duflo og Bnjerjee.

Vær så snill å sette pengene inn i det som bygger en positiv framtid. Du gjøre det og fortsatt være svært rik.

—  Garry Peterson, Stockholm Resilience Centre

Peterson mener vi er nødt til å tenke nytt for å få til de samfunnsendringene som trengs og som også kan gjøre verden bedre.

– Det vi har sett de siste årene, er marginale endringer og små tilpasninger. Vi trenger store endringer for å skape en verden hvor vi har et stabilt system. Vi kan få en mye bedre verden enn den vi får hvis vi fortsetter langs det sporet vi er på. Dette synspunktet har blitt mye mer utbredt blant forskere de siste fem årene, og har vært konklusjonen i store internasjonale rapporter om biodiversitet og klima, sier Peterson.

Skatteparadiser hemmer endring

Peterson ser en økt bevissthet hos sentralbanker for å bevare finansiell stabilitet, og at investeringsfond er opptatt av hvilken risiko selskaper har for tap på grunn av klimaendringer og miljøødeleggelser. Men særlig ett problem er grunnleggende, og Peterson utfordrer WEF-lederne til å gjøre noe med dette: At mye inntekt og formue er skjult for offentligheten i skatteparadiser.

Selskaper og enkeltpersoner kan skjule penger som skulle gått til samfunnets felles gode og til å få på plass de omleggingene vi trenger. Skatteparadiser gjør det også vanskeligere å avdekke miljøkriminalitet, og hvem som håver inn penger på for eksempel hogst av regnskog.

German Klaus Schwab, left, Founder and Executive Chairman of the World Economic Forum, WEF, listens to German Chancellor Angela Merkel, displayed on a video screen, during a conference at the Davos Agenda in Cologny near Geneva, Switzerland, Tuesday, Jan. 26, 2021. The Davos Agenda from Jan. 25 to Jan. 29, 2021 is an online edition due to the coronavirus disease (COVID-19) outbreak. (Salvatore Di Nolfi/Keystone via AP)

Utfordrer Norge til å gå foran ut av olje

Å sette på bremsene for utvinning av fossil energi må også til.

– Hva vil du si til norske ledere?

– Norge gjør noen gode ting, men må dekarbonisere seg selv og stoppe utvinningen av fossil energi. Der har Norge en stor mulighet til å være en leder som viser vei for andre fossilproduserende land. Det vil være stor vinning for menneskeheten, og Norge er godt posisjonert for å kunne gjøre det, sier Peterson.

Hvis Norge setter sine ressurser inn for å få til en overgang bort oljenæringen som skaper virksomhet i andre næringer, kan det bli et mønster som nasjoner som Canada, USA og Saudi-Arabia kan dra nytte av.

Peterson understreker at politiske vedtak er nødvendig for å få til større endringer. Han viser til framveksten av solenergi som eksempel. Fordi Tyskland valgte å gi grunnleggende støtte til fornybar energi, bidro landet til at solenergi nå vokser fram over hele verden.

– Ved sin politikk utviklet Tyskland noe som fikk stor betydning i hele verden. Tyskland er et eksempel som Norge kan hente inspirasjon fra, sier Peterson.

Gerry Peterson, professor og seniorforsker ved Stockholm Resilience Centre. Ekspert på miljøvitenskap med vekt på tåleevne og sosio-økologiske systemer. Leder for bærekraftsvitenskap ved senteret.

---

Stockholm Resilience Centre (SRC)

  • Et internasjonalt forskningssenter på tåleevne og bærekraft.
  • Siden starten i 2007 har senteret blitt en verdensledende forskningsinstitusjon i møte med det sammensatte utfordringene menneskeheten står overfor.
  • Senteret ble til i et samarbeid mellom Stockholm Universitet og Beijer-instituttet for økologisk økonomi ved Det kongelige svenske vitenskapsakademiet
  • SRC er opptatt av at menneskeheten må slutte å se på naturen som noe atskilt fra samfunnet, fordi samfunnet og naturen er vevd sammen i det forskerne kaller sosio-økologiske systemer. SRC mener at utvikling ikke lenger er mulig uten en større forståelse av hvilken rolle naturen spiller for vår overlevelse som menneske og for å leve gode liv.
  • Kilde: Stockholm Resilience Centre

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden