Verden

Stillheten som dreper kurdere

Hvordan reagerer du når familien din ringer og sier at nå låser vi døren og legger på flukt fordi byen vår bombes?

Klokken er 19.45 på akuttmottaket i Mo i Rana. Jeg er turnuslege og forbereder meg på å gå av vakt. Så ringer mobiltelefonen. Nummeret til broren min lyser mot meg: «Smellene kommer nærmere, Tyrkia bomber oss», sier han. Samtidig melder akuttmedisinsk kommunikasjonssentral en bilulykke. «Vi må flykte» hører jeg barna til min bror si i bakgrunnen med frykt i stemmene. Jeg legger på og forbereder meg på å ta imot de skadde.

Ofret for verdenssamfunnet

Fra en liten kurdisk by nord i Syria begynte kampen mot IS. Modige kurdere tok kampen mot det nådeløse kalifatet. I mars i år mistet IS kontroll over sitt siste område. Denne seieren har kostet mange liv og mange ble skadet for livet. Jeg møtte flere på en reise jeg nylig gjorde til Syria. Noen hadde mistet en fot eller en arm, mange hadde mistet en kamerat.

Kurderne har ofret seg for verdenssamfunnet i kampen mot IS. De har vært koalisjonens mest pålitelige forbundsfelle i kampen mot IS og ingen har lidd større tap for å nedkjempe denne terrorbevegelsen.

Mens kurderne jobbet for å bevare sitt mangfoldige og likestilte samfunn i en krigssituasjon, ble Tyrkia rastløse og stadig mer aktive på syrisk territorium. I 2018 erobret de den kurdiske byen Afrin og sendte hundretusener av kurdere på flukt. Noen av Tyrkias soldater var tidligere IS-krigere.

Men til tross for flere rapporter fra Amnesty, FN og UNICEF om grove brudd på menneskerettighetene, valgte stortinget og regjeringen å tie stille.

Stillheten koster mange liv

«Glemselen står alltid på fiendens side. Ofte er det glemselen som er fienden» skrev den jødiske forfatteren Elie Wiesel. Måten kurderne stadig blir sviktet i stormaktspillet tyder på at vi fortsetter å glemme.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at Vesten unngår å fornærme Tyrkia. Erdogan har truet med å åpne portene og sende mer enn 3,5 millioner flyktninger inn i Europa dersom EU stempler operasjonen til Tyrkia som en invasjon. I tillegg er Tyrkia et mektig Nato-land. Vesten vil tape på at Tyrkia vender dem ryggen og innleder et samarbeid med Iran og Russland.

Denne stillheten fra Vesten koster mange liv i Midtøsten.

LES OGSÅ: Kristne syrere trygler Vesten: – Ikke overlat oss til invasjonen

Fordøm Tyrkias angrep

«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», skrev Arnulf Øverland. Det er på tide å komme ut av vår egen boble og knuse stillhetens vegger. Si nei til autoritære krefter og ja til fred og demokrati! Tiden er knapp. Millioner lever nå i frykt. La oss ikke være den nasjonen som holder oksygenmasken i hendene mens Erdogan gir hjerte- og lungeredning til IS via sine angrep mot Syria.

Nå er Tyrkia på offensiven mot hjemlandet mitt igjen. Denne gangen ønsker jeg en tydelig reaksjon fra Jens Stoltenberg, generalsekretær i Nato, og statsminister Erna Solberg. De bør virkelig fordømme Tyrkias angrep mot kurderne og gi tydelig beskjed om at dette aksepterer vi ikke. Vi snakker om flere millioner som kommer til å legge på flukt grunn av Tyrkias invasjon.

Grusomhetene gjentas

Klokken er 20.00, jeg er fortsatt på akuttmottaket. Broren min ringer meg opp igjen. «Fortell alle at grusomhetene i Afrin kommer til å gjentas – denne gangen øst for elven Eufrat», sier han.

Ali Watti

Kurder, samfunnsdebattant og lege

LES MER: Tyrkias militæroffensiv forsterker Syrias enorme flyktningkatastrofe

LES OGSÅ: Over 700 har flyktet fra leir med IS-fanger i Syria

LES OGSÅ: Det haster å få barna ut av Syria

LES OGSÅ: Grønt lys for Tyrkias mektige militære til å invadere Syria

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden