– Gud vet at vi trenger å leges som nasjon, for å reparere skaden Trump har påført

– Gud vet at vi trenger å leges som nasjon, for å reparere den skaden Trump har påført, sier han til Vårt Land.

Randall Balmer er professor i religionshistorie ved Dartmouth College, og har gitt ut en rekke bøker om den evangelikale bevegelsen. Han er også episkopal prest. Balmer er dessuten ekspert på den mest kjente av dem alle i USA: President Jimmy Carter.

Forsiktig optimist

Vårt Land har snakket med ham to ganger i forbindelse med valgkampen i USA. I den aller første episoden av podkasten «God Bless America», og igjen nå etter valget. Balmer ser framover. Han er forsiktig optimistisk og mener Biden er den rette til å lede landet de neste årene.

Nå frykter han for hele den evangelikale bevegelsen som han er vokst opp i og som han har viet store deler av livet sitt til. Han er beredt til å ta oppgjør med den bevegelsen han tilhører: De evangelikale. Kan han virkelig identifisere seg med folk som nå påstår at valget er «rigga» og som påkaller ånder for å hjelpe Trump?

De må nullstille seg

Selv om Balmer har mer håp for USAs framtid nå, mener han det er siste sjanse nå, for den evangelikale bevegelsen: Skal de forbli den politiske interessegruppen de har blitt, eller skal de finne tilbake til røttene sine?

[ Den norske senatoren som velsignet Trump ]

Det som kan redde de evangelikale nå, mener Balmer, er å fjerne seg fra politikken og feste blikket på religionen og Gud igjen.

– Jeg håper lederne vil gripe dette øyeblikket, nullstille seg og gjøre opp status: Hvordan kom vi hit? Hvem er vi? Er vi bare en politisk interessegruppe som støtter en bestemt kandidat? Eller er vi en bevegelse som tar vår egen historie på alvor?

Balmer sier «vi», selv om han altså ikke vet om han lenger kan kalle seg evangelikal. Det er et spørsmål han strever med hver eneste dag.

Randall Balmer har lenge vært svært opptatt av den evangelikale historien, som han mener skiller seg fra det «religiøse høyre». Eller – den gjorde det.

– Vendepunktet kom da de valgte Reagan

– Den evangelikale bevegelsen har, i motsetning til det religiøse høyre, en lang og respektert historie i Amerika. Det var de som satte sosiale samfunnsspørsmål høyt på dagsorden gjennom hele 1800-tallet. De jobbet for de fattige, for arbeideres rettigheter, fengselsreformer og offentlig utdanning. De var engasjert i fredsbevegelsen, kvinners rettigheter og stemmerett. De var forut for sin tid, på mange områder, mener Balmer.

Ta vare på de små, de fattige, de fremmede, de i ytterkanten av samfunnet: Akkurat det oppdraget er, slik Balmer ser det, tapt på veien.

Det store vendepunktet kom i 1980, da de snudde seg mot sin egen kandidat og stemte på Ronald Reagan foran Jimmy Carter.

– 2016 det ultimate lavmål

– De valgte Reagan som sin nye Messias. Og den endelige fusjonen mellom høyresiden blant republikanerne og de hvite evangelikale kristne, skjedde da Trump ble valgt i 2016. Presidentvalget var det det ultimate lavmålet, mener Balmer som tror det nesten er umulig å redde det han kaller den ekte evangelikale bevegelsen.

[ Slik ble USA polarisert ]

Til det har de bundet seg for hardt til masta på det republikanske partiet. Og hver gang en religiøs gruppe søker makt, mister de sin profetiske stemme, hevder professoren.

– Den eneste måten bevegelsen kan få tilbake sin relevans, er ved å finne tilbake denne stemmen. Da må man skille seg fra et politisk parti, uansett hvilket, sier han.

– Ta tilbake den profetiske stemmen

Når Balmer sier at de evangelikale må «ta tilbake den profetiske stemmen», snakker han om å stå utenfor maktstrukturene, holde maktfolk ansvarlige, og å ta tilbake sitt fotfeste som en trosbevegelse.

– Ikke minst må de evangelikale lederne gå i seg selv. De må faktisk tenke gjennom at de har støttet en politikk som står for det diametralt motsatte av Jesu ord og Det nye testamentet. Og som jeg anser for å være en ærefull arv fra 1800-tallets evangelikale aktivisme, sier han.

Forsiktig optimist likevel

En overveldende del av de evangelikale kristne i USA stemte på Donald Trump denne gang også. Men det var en liten nedgang, til rundt 76 prosent. I stater som Michigan og Georgia var det enda lavere, og kan ha bidratt til å vippe resultatet fra Trump til Biden.

Balmer tror også mobiliseringen blant evangelikale grupper var med på å flytte noen fra Trump til Biden. 1.600 kristenledere, prester, aktivister og andre stilte seg bak Biden i et opprop. Vote Common Good, Christians Against Trumpism, Evangelicals for Biden, Pro-Life Evangelicals for Biden og Not Our Faith, er eksempler på grupper som jobbet aktivt i forkant av valget.

– De fant noe hos Biden, som de liker. Han er en troende mann, som har brukt troen til å navigere seg gjennom de vanskelige periodene i livet. Jeg tror de evangelikale som snudde, tenkte at det er genuint. Troen hans er ekte, ikke et show.

[ Kristen, moderat Biden-velger: – Jeg håper jeg ikke er en av de få ]

Tror fortsatt på Trump-seier

Men hva med de, som fire uker etter, fremdeles snakker om Trump som vinner?

Eric Metaxas er en av dem. Han podkastvert, forfatter og taler, og har titusenvise av følgere.

Hilde Løvdal Stephens kaller ham en intellektuell stjerne på den kristne høyresida. En kristen influencer, rett og slett.

Han har beskrevet valget et som et kaos, og «Guds måte å få vår oppmerksomhet».

Han retvitrerer meldinger om valgjuks daglig til sine over hundretusen følgere.

Løvdal Stephens er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og følger den evangelikale bevegelsen i USA tett. I tillegg til å hevde at det har vært faktisk og praktisk juks under valget, kaller enkelte kristenledere det «åndelig krigføring».

– Politikk handler om åndskamp, mener de, og de må påkalle Guds makt for kjempe mot kreftene som jobber mot Amerika og mot Gud. I de mest karismatiske miljøene har det også vært flere profetier om at Trump skulle vinne. Da er det vanskelig å innrømme at det ikke skjedde. De må finne en grunn, sier Løvdal Stephens.

– En perversjon av det faren min lærte meg

Randall Balmer sliter virkelig når han hører retorikken og utsagnene til evangelikale lederskikkelser.

Og det er da han tviler på om han lenger kan være knyttet til bevegelsen. Han har rett og slett en identitetskrise akkurat nå. Det store og ubehagelige spørsmålet han baler med hver dag er: Hvor lenge kan han fortsette å kalle seg evangelikal?

– Bevegelsen formet meg og mitt syn på verden. Faren min var pastor i 40 år, jeg er oppvokst der. Å se den bli forvrengt av de såkalte lederne gjør meg trist, sier han og fortsetter:

– På et punkt må jeg si at det ikke er meg. En del av meg har gjort det allerede. Men det er smertefullt å snu ryggen til den evangelikale bevegelsen. Den er en del av mitt DNA.

På den annen side, slik den ser ut nå, kan jeg ikke identifisere meg med den. Det er en perversjon av alt det faren min lærte meg.