Syndige søndagsfristelser

Jeg er ikke noe søndagsmenneske. Søndag har alltid vært den kjedeligste dagen i uka. En klaustrofobisk dag, hvor jeg føler jeg må gjøre ordentlige ting, som å gå i skogen eller i kirka, og lage ordentlig middag fra bunnen – med poteter og saus som er handlet etter handleliste dagen før. Nå som jeg ikke lenger tvinges til å gå i kirka, står mulighetene i kø. Så deilig det hadde vært med søndagsåpne butikker! Jeg er selvsagt i mot det, offisielt. Men hvor mange søndager har jeg ikke brukt på å tråle gatene etter søndagsåpne Bunnpriser?

Her en søndag – etter å ha sjekket nøye om noen kunne avsløre meg – snek jeg meg inn på bloggen­ til Fotballfrue for å se hva alt ståket rundt henne ­dreide seg om. Før jeg ante ordet av det hadde jeg ikke bare sittet og surfet rundt i flere­ timer – jeg hadde laget lavkarbomiddag etter hennes ­oppskrift, jeg hadde sjekket åpningstidene på nærmeste interiørbutikk fordi jeg følte for å spise ­middagen på samme rose­dekorerte servise som hun har. Jeg hadde kontemplert over å male veggene­ kremhvite, kjøpe hvit sofa og innrede hjemme­treningsstudio i kontor­kroken til ­ektemannen. Det eneste som hindret meg i å løpe til ­butikken og kjøpe ­porselen, hårspray, cottage cheese­ og krølltang var at ­butikken var søndagsstengt.

Leder i Framtiden i våre hender, Arild ­Hermstad, viser konsekvensene av søndagsåpne butikker i kroner og øre. I et innlegg på Verdidebatt i for­bindelse med Høyres landsmøte forrige helg, ­opp­lyser han at vi nordmenn i fjor brukte 60 ­milliarder kroner på oppussing, 30 milliarder på elektronikk og tre milliarder på hudpleieprodukter­. Det hele er kronet med en julehandel på over femti milliarder.