Sinne i barnevernet rettes mot regjeringen: – Svikter barn

Det sier Perry M. Remøy til Vårt Land. Han er nestleder i Barnevernpedagogene i Akademikerforbundet.

Remøy sender også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en hilsen:

– Det Støre gjør nå er å rasere en påbegynt satsning for en systematisk og velbegrunnet kompetanseheving i barnevernet.

De siste tallene fra SSB, som er fra 2023, forteller at vel 43.000 barn stiftet kontakt med barnevernet i løpet av det året. 36.000 fikk hjelpe-, akutt- og atferdstiltak, mens 7.700 fikk omsorgstiltak.

KrF jublet i 2021

Onsdag velger Støre-regjeringen, med bred støtte i Stortinget, å ignorere sterke advarsler. Da vedtar Stortinget ny barnevernslov – det såkalte kvalitetsløftet i barnevernet.

I 2021 jublet daværende barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for økt satsing på kompetanse i barnevernet. Stortinget sa ja til krav om masterutdanning.

– Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre god kvalitet i vurderingene og rettssikre beslutninger, mente Ropstad.

Vågslid: Vil myke opp

Dette mener Ap ikke er nødvendig.

Ap sier at i det kommunale barnevernet er det nok at leder og lederens stedfortreder – fra 1. januar 2031 – har barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå.

Og: Kommunen kan gi midlertidig dispensasjon fra kravet om mastergrad om barnevernstjenesten sliter med å rekruttere ny leder eller stedfortredende leder.

Forslagene ble lagt fram av barne- og familie minister Lene Vågslid (Ap) i april. «Kommunene har best forutsetninger for selv å vurdere hvilken kompetanse som trengs», mente hun i lovproposisjonen.

– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise, sa Vågslid i april.

I innstillingen fra Stortingets familie- og kulturkomité sa Høyre og Venstre at ansatte i barnevernstjenesten bør ha «barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå». 

Da partiene ikke fikk støtte for kravet gikk de sammen med resten av komiteen. KrF og Rødt sitter ikke i familie- og kulturkomiteen.

Ikke barnets beste

– Hva sier du til det som Stortinget legger opp til å vedta onsdag om kompetansekrav til barnevernsansatte, Remøy?

– Det er etter vårt syn faglig uforsvarlig. Det er ikke faglige argumenter om barnets beste de bruker for å forsvare at ansatte i det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjoner ikke lenger skal ha en relevant utdanning, sier han, og legger til:

– Regjeringen sier de vil gi kommunene mer fleksibilitet når de skal ansette folk i barnevernet. Og de sier barnevernet trenger mer bredde. Alle undersøkelser og tilsyn viser at for å sikre faglig forsvarlighet så trengs det mer barnevernsfaglig kompetanse og ikke mindre. 

Fagdirektorat sa nei 

I høringsrunden kom det sterke advarseler mot det statsråd Vågslid ønsket – og som Støre-regjeringen nå får vedtatt.

«Barnevernet forvalter stor makt og fatter komplekse avgjørelser. Likevel fjernes masterkravet for fagansatte, og beholdes kun for ledere og nestledere. Dette er et tilbakeskritt og svekker fagligheten i tjenesten», sa Norsk Fosterhjemsforening .

Barneombudet var svært kritisk: «Vi mener dette vil føre til at barnevernets tjenester blir av dårligere kvalitet, hvilket vil kunne gå på bekostning av barns utvikling og rettssikkerhet. 

Fagdirektoratet Bufdir slo fast at oppheving av masterkravet «vil gi en klar overvekt av store negative konsekvenser».

Dropper å spørre masterutdanning

– Hva blir konsekvensen av å svekke kompetansekravet, Remøy?

– Allerede er det kommuner som på grunn av signalene fra regjeringen ikke lenger lyser ut etter folk med relevant barnevernsfaglig mastergrad. Når master ikke er et krav til stillingen trenger heller ikke kommunene å lønne de med flere videreutdanninger eller master etter kompetansenivå. 

Han forteller videre at barnevernsfaglig utdanninger vil bli lagt ned, fordi kommunene «ikke lenger må strekke seg for at barnevernstjenestene skal kompetanseheve sine ansatte». 

Remøy mener barna vil lide fordi barnevernsfeltet vil bli mindre attraktivt, og turnover og vanskeligheter med å skaffe personell kan bli verre, og ikke bedre slik regjeringen hevder.

– Regjeringen legger rett og slett ned en sakte men sikkert oppbygget infrastruktur rundt kompetansebyggingen i barnevernet. Vi er mener dette går ut over forsvarligheten, og kan ikke skjønne at nasjonale myndigheter tør å svikte de mest utsatte i vårt samfunn på denne måten. 

 Styrer unna minefelt

 Remøy peker på flere konsekvenser av vedtaket i Stortinget onsdag.

– Uten spesialkompetanse i feltet på grunn av utdanningskrav og videre utdanning og spesialisering, vil det på sikt ende opp med en vegring til å gå inn i det minefeltet det er å vurdere omsorgen til familier. 

– Vi kan ikke sette inn ufaglærte til å gjøre disse observasjonene, vurderingene og beslutningene. Dette vil gå ut over rettssikkerheten til barna og barnevernet som et vern av sårbare barn vil miste sin samfunnsmessige legitimitet.