Salomos visdom

Kong Salomo levde i ufattelig rikdom, og hans regjeringstid regnes fortsatt som Israels storhetstid. Vi kan lese at han gjorde sølv like vanlig som stein i ­Jerusalem, og sedertre like vanlig som morbærtrærne i lavlandet. På sju år bygget han flere praktbygg i Jerusalem, blant annet det enorme ­tempelet hans far David aldri fikk virkeliggjøre. Kong ­Salomo satt på en trone av elfenben kledd med gull, og gikk selv i klær han hadde fått av ­konger fra alle jordens kanter. Han hadde 700 koner og 300 medhustruer, og fikk besøk av ­prominente gjester fra hele verden. Alt dette er borte, men Salomos visdom lever videre.

Gode råd

I ung alder møtte Salomo Gud i en drøm. Gud sa at han kunne be om hva han ville, og i stedet for å be om rikdom ba Salomo om et lydhørt hjerte og evnen til å skille mellom godt og ondt. Gud svarte med å gi Salomo mer visdom enn noe annet menneske, samtidig ble han belønnet med enorm rikdom. Bibelen forteller flere historier om Salomos klokskap, den mest kjente handler om to kvinner som sloss om samme barn. «Hogg barnet i to og la dem få hver sin halvpart.» Da den ene ville berge barnet ved å gi det til den andre, skjønte alle hvem som var barnets mor.

Noe av Salomos visdom er samlet i Ord­språkene, en bok i Det gamle testamentet der gode råd til hverdagslivet kommer tett som hagl. Rådene er korte, poetiske og allmenngyldige, og flere er blitt en del av vårt språk: «Gå til mauren du late, se hva den gjør og bli vis.» Kanskje denne personlige ­favoritten en dag blir å høre over et kafébord? «En vakker kvinne uten vett, er som en gullring i et grisetryne.»

Visdommen lever

Gud er sjelden nevnt i ­tekstene, likevel skinner Salomos nære forhold til Gud gjennom. En hovedtanke er at ondskap og moralske svakheter ikke lønner seg, mens godhet og rettferdighet alltid lønner seg til slutt. Slik er det også i søndagens tekst, der de utvalgte setningene fra kapittel 14 setter det gode opp mot det onde: Den som tenker ut ondskap farer vill, mens den som er god får godhet tilbake. Den som hjelper de fattige gir Gud ære, mens de som undertrykker den svake, håner Gud.

Kong Salomo var en god konge og levde som han lærte. Men på sine gamle dager begynte han å tilbe andre guder for å gjøre alle sine kvinner fornøyde, noe som førte til at storhetstiden var over og landet ble delt i to. I dag er all Salomos rikdom borte. Det samme er de fremmede gudene han tilba. Men visdommen lever videre, og Israels Gud er her fortsatt. En Gud som noen hundre år senere bekreftet det guddommelige i Salomos budskap om å gjøre godt og stille seg på de svakes side: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg.»

Kjetil Gilberg

Pastor i Kraftverket menighet