Tirsdag 3. desember var det klart for en historisk votering i stortingssalen. For første gang på nær 50 år skulle abortloven endres, og norske lovgivere skulle få lov til å ta stilling til Støre-regjeringens forslag til ny abortlov.
Et stort flertall stemte for å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18. 138 stortingsrepresentanter stemte for loven i sin helhet, mens 31 stemte mot.
Også forslaget om fri tilgang til fosterantallsreduksjon frem til uke 18, fikk stort flertall.
Det var liten tvil om hvordan selve voteringen ville ende. NRK har tidligere i høst telt seg fram til at det var støtte for loven blant et flertall av representantene i salen. Også det mer kontroversielle forslaget om fri tilgang til fosterantallsreduksjon frem til uke 18, var det flertall for, ifølge en opptelling Vårt Land gjorde i slutten av november.
Fra Stortingets talerstol var det mange som grep ordet, både for å kritisere lovforslaget – og for å gi det helhjertet støtte.
Hvordan de 600 kvinnene som møter i nemnd opplever abortloven, er sjelden et tema rundt middagsbordet eller på nyhetene
— Sandra Bruflot (H)
– Historisk dag
– Dette er en historisk dag. På første gang på nesten 50 år skal en ny abortlov vedtas i Stortinget, sa stortingsrepresentant Sandra Bruflot (H) da hun åpnet debatten rundt saken.
Bruflot har vært saksordfører for den nye abortloven i helse- og omsorgskomiteen. Hun fortalte at det hadde vært vanskelige debatter i komiteen under lovarbeidet, hvor mange har hatt personlige meninger om abort.
– Vi får ofte høre at dagens abortlov har tjent oss godt. Jeg tror grunnen til at mange sier det er, at de aller fleste ikke har vært i en situasjon hvor de har måttet vurdere abort etter uke tolv, sa Bruflot.
Den nye abortloven betyr at kvinner ikke lenger trenger å møte nemnd for å få innvilget en abort etter uke 12 i svangerskapet.
– Hvordan de 600 kvinnene som møter i nemnd opplever abortloven, er sjelden et tema rundt middagsbordet eller på nyhetene. Det er ikke mange kvinner som forteller åpent om den gangen hun bar frem et sykt foster, eller møtet hennes med nemnda, sa Bruflot.
Jeg er veldig enig om kvinnens rett til å bestemme, men det er også et ufødt barn å hensyn til
— Bård Hoksrud (Frp)
– Skuffet
– KrF er skuffet over et flertall som utvide grensen for fri abort til uke 18. Det er veldig nært tidspunktet for et barns levedyktighet, sa Olaug Bollestad (KrF) da hun presenterte partiets syn på lovet.
Hun sier at partiet mener det ikke er nødvendig å svekke barns rettsvern for å sikre gravide mer støtte og mer veiledning.
– Vi er bekymret at når grensen for selvbestemt abort utvidet, kan det føre til at kvinner som allerede føler et press for å ta abort, vil måtte stå i det presset enda lenger, sa Bollestad.
Også representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Pasientfokus tok til orde for å stemme nei til dagens abortlov.
– Jeg er veldig enig om kvinnens rett til å bestemme, men det er også et ufødt barn å hensyn til, sa Bård Hoksrud (Frp) fra talerstolen. Han flagget at han ville stemme mot lovforslaget.
Fristilte representanter
Høyre fristilte sine stortingsrepresentanter i forkant av voteringen. I en artikkel i Aftenposten kom det frem at Høyres stortingsgruppe ønsket en ny abortlov, men var delt i synet på hvor grensen for selvbestemt abort skal gå.
– Det er overraskende og skuffende at Høyre ikke vil følge sitt eget partiprogram i en så viktig sak som abortloven, sa fungerende partileder Dag-Inge Ulstein i Kristelig Folkeparti da Høyres fristilling ble kjent.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet fristilte også sine representanter, slik at de kunne stemme etter egen samvittighet.
KrF stemte mot hele loven og fremmet i stedet sitt eget lovforslag som de mente «bedre ivaretar fosterets menneskeverd».
---
Regjeringens forslag til ny abortlov
- Ny formålsparagraf – loven skal ha et todelt formål: sikre ivaretakelsen av den gravides rettigheter og vern om ufødt liv.
- Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
- Fosterantallsreduksjon defineres som abort, og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres fram til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
- Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
- Dagens ordning med abortnemnder reformeres. Dagens nemnder legges ned, og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
- De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
- Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
- Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.
Kilde: NTB, Helse- og omsorgsdepartementet
---
