Politikk

Stortingsflertallet ber om unnskylding for fornorskningspolitikken mot samer og andre minoriteter

SANNHET OG FORSONING: Stortingsflertallet formidler «sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner».

– Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskningspolitikken og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider, skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget i sin innstilling i saken om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Alle partiene i kontrollkomiteen, med unntak av Frp, stiller seg bak denne formuleringen. Den vil bli vedtatt i Stortinget når saken skal behandles 12. november.

– Det vil ta tid før sårene fra fornorskningspolitikken gror, men første skritt for å bygge opp tillit og dialog er å erkjenne urett. Sammen med flere vedtak og anmodninger til regjeringen tar vi nå et stort steg videre i forsoningsarbeidet, sier første nestleder Frode Jacobsen (Ap) i kontrollkomiteen.

Stortingsflertallet er også enige om flere tiltak, blant annet å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikken.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sikrer sammen flertall for 13 ulike forslag som regjeringen nå skal følge opp og rapportere om framdriften på.

– Forsoning må starte med en erkjennelse hos myndighetene om uretten som ble begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Det vil kreve tid å bygge opp tillit og forståelse for hverandre, skriver de tre partiene i en felles pressemelding.

Venstre misfornøyd

MDG og Venstre er ikke fornøyd med flertallets beslutning i sannhet- og forsoningssaken.

– Det er helt på sin plass at et stort flertall på Stortinget ønsker å rette en oppriktig beklagelse i retning samer, kvener og skogfinner i Norge. Dette er for Venstre et viktig steg på veien mot forsoning etter den brutale fornorskningspolitikken, men det er samtidig mye som gjenstår i arbeidet, sier Grunde Almeland (Venstre) til NRK Sápmi.

Han er medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Det samme er MDGs Lan Marie Berg:

MDG refser maktrio

– Fornorskningspolitikken var systematisk og brutal, og førte til statlige overgrep direkte rettet mot befolkningsgrupper i landet vårt. Et oppgjør med dette krever reell endring - ikke ved å putte forslag til tiltak i en skuff

– Ap, Høyre og Sp er dessverre ikke villige til å gjøre det som skal til for en skikkelig forsoningsprosess. En rekke aktører har spilt inn mange tiltak som er viktige for dem - noe disse partiene stort sett har valgt å ignorere. Det mener jeg er trist, sier Berg til Vårt Land.

Vil gi urfolk mer makt

Hun peker på at fornorskingen skjer fremdeles i vår tid.

– Det ser vi i arealkonflikter som på Fosen og Melkøya. Regjeringen fortsetter å late som at vi ikke er flere folk med ulike interesser og rettigheter, som deler ett land.

Berg sier at «reell forsoning krever at vi tør å endre prioriteringer og politikk, slik at urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter faktisk blir ivaretatt».

SV-leder Kirsti Bergstø sier hun både er stolt og skuffet over innstillingen:

– Flertallet i komiteen avviser svært mange konkrete forslag som kunne satt fart på prosessen mot forsoning.

Forslagene fra Stortings-flertallet

1: Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.

2: Stortinget ber regjeringen utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid basert på eksisterende kompetansemiljø i en desentralisert nettverksstruktur.

3:Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.

4: Stortinget ber regjeringen gjennomgå språkopplæringen i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør styrkes. I dette arbeidet må hindringer identifiseres og tiltak for rekruttering av samisk og kvensk språkkompetanse til barnehage og skole forbedres.

5: Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.

6: Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.

7: Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8: Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.

9: Stortinget ber regjeringen følge opp kommisjonens forslag til tiltak under pilar, og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.

10: Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner om å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.

11: Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene kommisjonen overleverte til Stortinget på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskningshistorien.

12: Stortinget ber regjeringen gjennomgå og foreslå endringer i navneloven, slik at etterkommere fra urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.

13: Stortinget ber regjeringen utarbeide et tillegg til kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner, i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.

14: Stortinget ber regjeringen ta ansvar for en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, språk, kultur og tradisjoner.

15:Stortinget ber regjeringen om å vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking med et realistisk ambisjonsnivå for henholdsvis levende og utdødde språk.

16: Stortinget ber regjeringen om en regelmessig rapportering om utviklingen av kvensk språk etter modell av dagens rapportering for de samiske språkene og vurdere hva som er et hensiktsmessig omfang av en slik rapportering.

17:Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stortinget ved fremleggelse av budsjettet hvert år hvordan arbeidet overfor urfolk og nasjonale minoriteter følges opp i de respektive departementers ansvarsområder. Det skal i tillegg legges frem en helhetlig melding om arbeidet til Stortinget en gang i hver stortingsperiode, første gang i 2027.

---


NTB

NTB

Julian Mellingsæter

Julian Mellingsæter

Julian Mellingsæter er journalist tilknyttet nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Politikk