Politikk

SV vil gi fattige land tilgang på vaksineoppskriftene - regjeringen sier nei

VAKSINERING: SV mener regjeringen prioriterer maksimal profitt for legemiddelselskaper framfor menneskeliv når de ikke vil jobbe for å lette patentreglene, slik at flere kan produsere vaksiner. – Håpløs kritikk, svarer regjeringen.

I fjor høst lanserte India, Sør-Afrika, Nepal og Eswatini et forslag i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om fjerne patentbeskyttelser på alle legemidler og vaksiner mot koronaviruset så lenge pandemien varer. Det vil blant annet gjøre det mulig for mellominntektsland å starte produksjon av vaksiner slik at det totale vaksinevolumet øker. Det ville også kunne drive prisene på vaksiner ned så flere fattige land får råd til dem.

Den globale vaksineringen antas da å kunne gå raskere – og pandemien ende tidligere.

Forslaget støttes av rundt 100 land, Verdens helseorganisasjon (WHO) og over 300 sivile organisasjoner, men samtlige medlemsland i WTO må støtte forslaget for at det skal bli en realitet. EU, Norge og USA er blant dem som har sagt nei – i to omganger.

Nedstemt

Tirsdag fremmet SV et forslag i Stortinget sammen med Senterpartiet om å be regjeringen «jobbe for en midlertidig lemping i internasjonale patentregimer, slik at lav- og mellominntektsland kan øke sin produksjon av medisiner, vaksiner og annen teknologi til bekjempelse av covid-19.»

Forslaget fikk støtte av Rødt og MDG, men ble nedstemt av Ap, Frp eller regjeringspartiene. Regjeringens manglende vilje til å ta saken videre skuffer SV-leder Audun Lysbakken.

– I en helt ekstraordinær situasjon må det være mulig å lempe på patentreglene. Valget Norge har nå er ganske enkelt: Er det viktigste å sikre rask vaksinering, også for folk i lav- og mellominntektsland, eller er det å forsvare maksimal profitt for legemiddelindustrien? sier Lysbakken til Vårt Land.

I en helt ekstraordinær situasjon må det være mulig å lempe på patentreglene

—  Audun Lysbakken

– Ikke nok

SV-lederen ber regjeringen, Ap og Frp om å våkne.

– Vi står ovenfor en global krise når det gjelder fordelingen av covid-vaksiner. Det er en illusjon å tro at det som ligger på bordet gjennom Covax kommer til å løse krisen. Det er bra at regjeringen vil dele vaksiner med fattige land, men det kommer ikke til å være nok.

Lysbakken viser til regjeringens nylige løfte om å dele overskuddsvaksiner med fattige land gjennom Covax-samarbeidet. EU bestemte seg tirsdag for å gjøre det samme. Covax skal sikre minst to milliarder vaksinedoser til 92 lavinntektsland, nok til å vaksinere 20 prosent av befolkningen. Om alle rike land gir bort overskuddsvaksinene sine, kan tallet bli høyere.

Det er foreløpig langt unna de 60-70 prosentene man anslår at må vaksineres i alle land for å skape flokkimmunitet mot covid-19.

– Jeg synes utviklingsminister Dag Inge Ulstein har fått fremstå offensiv med sine uttalelser om regjeringens vaksinepolitikk, men vi kommer ikke utenom å la lav- og mellominntektsland få produsere vaksinen om vi vil ha nødvendig fortgang i den globale vaksineringen, sier Lysbakken.

Regjeringen: Ikke mulig

Statsminister Erna Solberg har begrunnet Norges nei med at forslaget i WTO er for vidtgående, og at det kan virke mot sin hensikt fordi man risikerer å svekke insentivene til å drive med forskning og utvikle legemidler i framtiden når man tar fra legemiddelselskapene patentrettighetene, selv om det ville vært midlertidig.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier Norge ikke vil prioritere å jobbe fram nye forslag om patentrettigheter i WTO fordi han tror det er vanskelig å få til og at det derfor er feil bruk av verdifull tid.

– Jeg har ikke hørt noen fagstemmer, utenom Leger uten grenser, som mener det er mulig å få til en slik løsning på kort sikt. Det vil ta for lang tid med alle formalitetene som må på plass i WTO, sier Ulstein til Vårt Land.

Vil presse fram åpenhet og deling

Ulstein er enig med forslagsstillerne i WTO om at det trengs økt produksjonskapasitet for vaksiner, men at verden må tenke annerledes enn å fjerne patentbeskyttelsen for å få det til.

– Vi har lansert tre prinsipper som har fått mye bredere støtte, og som har som mål å oppnå det samme.

Det ene prinsippet er at legemiddelselskapene deler teknologi og framgangsprosesser med andre land for å øke produksjonskapasiteten, uten å fjerne patentbeskyttelsen. Det er det så langt to selskaper som har gått med på.

De to andre prinsippene er at de samme selskapene ikke skal ha profitt i lavinntektsland, og at det er en åpenhet rundt vaksineavtalene som inngås.

– Vi jobber intenst med dette sporet, sier Ulstein.

Han mener kritikken fra Lysbakken om at regjeringen prioriterer profitt for vaksineselskapene er håpløs.

– Vi har en hel del å takke legemiddelindustrien for, som fikk til store resultater på kort tid da de sikret oss en vaksine. Den samme legemiddelindustrien har et enormt ansvar, og det legger vi press på dem for å ta.

Ønsker nytt forslag i norsk regi

Generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp mener likevel det beste Norge kan gjøre er å jobbe fram et nytt, smalere forslag i WTO om patentlettelser for vaksiner begrenset til ett år. Da kreves det 3/4 flertall for å få det gjennom, istedenfor enstemmig vedtak.

Det mener hun er realistisk.

– Det trengs et nytt alternativ i prosessen, og Norge bør ta en lederrolle. Jeg tror de rike landene vil snu i denne saken når de ser at vi ikke kommer i mål uten patentlettelser. Forslag om patentlettelser må bare fortsette å fremmes helt kommer en endring. Jo lenger tid det tar, jo lenger samlet forsinkelse får vi i pandemibekjempelsen, sier Westhrin til Vårt Land.

Legemiddelselskapene som har patent på vaksinene kan tape økonomisk om patentregelverket lempes på.

– Jeg kan ikke se noe annet enn at det er legemiddelindustrien som får lov til å styre dette nå, istedenfor det globale fellesskapet. At industrien vil miste insentiver til å utvikle nye medisiner, tror jeg er helt feil. En rekke rike land betalte før vaksinene var utviklet og godkjent. Selskapene var trygge på vaksineoverskuddet sitt for lenge siden.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk