– Vi vet at de aller rikeste i Norge er ansvarlige for store utslipp. Ved å gjøre det dyrere å forurense og leve klimafiendtlig, vil de betale mer for utslippene sine, sier Oda Pettersen, førstekandidat på MDGs stortingsliste i Agder.
Vårt Land skrev mandag at de 10 prosent rikeste i EU har like store forbruksrelaterte utslipp som de 50 prosentene med lavest inntekt. Det skyldes i hovedsak at de med god råd flyr langt mer, kjører oftere og i mer forurensende biler enn gjennomsnittet.
MDG er ikke overrasket over de store forskjellene, men mener det må gjøres mer for å kutte utslipp blant de med høyest inntekt.
Dyrere å forurense - billigere å la være
De Grønne ønsker å skille mellom skattepolitikk og avgiftspolitikk.
– For å få til en grønn omstilling kan vi ikke drive omfordeling over bensinpumpa, sier Pettersen.
Partiet vil bruke det eksisterende skattesystemet til økonomisk omfordeling ved å senke inntektsskattene for de med lav inntekt, og øke dem for de med høy inntekt. Videre vil de vri avgiftssystemet for å gjøre det dyrere å forurense og billigere å ta klimavennlige valg. Pettersen mener dette vil bidra til å kutte utslipp blant de rike som forurenser mest i dag.
– Vi vil gjøre det dyrere å spise kjøtt, kjøre fossilbiler og fly mellom storbyer i Europa, samtidig som vi vil innføre momsfritak på reparasjoner, redusere prisene i kollektivtrafikken og gjøre det billigere med vegetarmat.
[ Listhaug vil tvangsoversette prekener til norsk ]
Klimabonus
SV ønsker å innføre en klimabonus til folket, kalt karbonavgift til fordeling, hvor de som forurenser minst belønnes økonomisk.
– Det innebærer at noen av inntektene fra miljøavgifter går tilbake til folk. De som forurenser minst og betaler inn minst miljøavgifter, vil sitte igjen med mest, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til Vårt Land.
Rødt støtter forslaget. MDG har tidligere vært positive til en slik ordning, men programkomiteen er delt i spørsmålet om klimabonus skal være en del av partiets politikk i neste stortingsperiode. Det blir opp til partiets landsmøte å avgjøre.
Ingen andre partier ønsker per nå å innføre en slik klimabonus, men Haltbrekken tror det vil endre seg.
– Jeg tror det kommer til å tvinge seg fram, og at flere vil se nytten av en sånn type ordning. Både for å få en mer rettferdig miljøpolitikk, men også større oppslutning om miljøpolitikken, sier han.
[ Dette er Norges mest kristne kommune ]
Advarer mot særordninger
Regjeringspartiet Høyre vil holde særordninger for klimatiltak unna skattesystemet fordi partiet mener det ikke er effektiv klimapolitikk.
– SVs forslag er interessant, og det blir diskutert i andre land. Problemet med forslaget er at SV heller vil bruke masse tid på å lage et nytt system enn å arbeide med de virkemidlene vi allerede har. Det er vanskelig å lage nye mekanismer i skattesystemet. Når man gjør det, finnes det alltid noen uforutsette virkninger, noe som kan slå urettferdig ut, sier stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H).
Han mener det er bedre å konsentrere klimapolitikken rundt virkemidler som allerede er i bruk.
Konkret viser han til viktigheten av å prise utslipp og gjøre det dyrt å forurense. Det gjøres blant annet gjennom CO2-avgiften, som Høyre har lovet å øke med fem prosent i året fram mot 2025. For å nå Norges klimamål for 2030 må imidlertid avgiften økes med 10-15 prosent i året, ifølge rapporten Klimakur 2030.
– Prising på utslipp er viktig og det mest effektive klimatiltaket vi har. Men det må også være rettferdig og fungere sammen med andre virkemidler blant annet for å unngå at bedrifter går konkurs. Klimapolitikken må være helhetlig, og ikke fokusert på ett og ett tiltak.
[ Fattige land blir gjeldsslaver i en klimakrise de ikke har skyld i ]
Heggelund mener ikke det er nødvendig med konkrete tiltak for å kutte utslipp blant de rikeste, men at dette fanges opp av stadig mer ambisiøs klimapolitikk og fortsatt økt prising på utslipp.
[ Blir du på hjemmekontoret, er du med på å redde verden ]
