Nyheter

Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten

SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. – Det er på tide å ta noen grep for å endre dette, mener KFUK-KFUM Global.

Et høyt antall flyreiser og bruk av forurensende luksusbiler og SUVer er hovedforklaringen på at EUs rikeste forurenser langt mer enn de med lavest inntekt, ifølge en fersk rapport fra Oxfam.

Den viser blant annet:

  • EU sto for 15 prosent av verdens forbruksrelaterte utslipp mellom 1990-2015, til tross for at bare 7 prosent av verdensbefolkningen bor der.
  • De med mye penger trekker utslippstallene opp. De 10 prosent rikeste står for 27 prosent av forbruksrelaterte utslipp. Det er like mye som de 50 prosentene med lavest inntekt til sammen.
  • Mellom 1990-2015 har forbruksrelaterte utslipp blant de 10 prosent rikeste økt, mens de har gått betydelig ned i resten av befolkningen.
Grafen viser fordelingen av forbruksrelaterte utslipp for ulike inntektsgrupper i EU.

Ikke forenlig med Parisavtalen

Utslippene fra EUs rikeste er på ingen måte forenlig med målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Tvert imot er CO2-avtrykket per person 10 ganger høyere for de 10 prosent rikeste enn det som må til for å nå målet.

– Dessverre er det generelt slik at jo mer velstående et land er, jo lenger unna er de å nå klimamålene. Kun fattigere land er i nærheten av å være der de bør være med tanke på Parismålene, sier Richard Wood, professor ved Industriell økologi-programmet ved NTNU, til Energi og Klima.

Han har også forsket på utslippsforskjeller i EU, og kommet fram til resultater som sammenfaller med dem i Oxfam-rapporten.

– Det er noen unntak fra regelen. Land med høy andel fornybart i energimiksen, har mindre totale utslipp fra det, og gjør det derfor relativt bedre enn land som ellers er sammenliknbare. Samtidig gjør det ikke tilstrekkelig store utslag, siden dette er relativt velstående land der folk har høyt forbruk og reiser mye. Og akkurat det skalerer raskt med inntekt, har Wood tidligere sagt til Energi og Klima.

– Urettferdig

Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp.

– Det er fryktelig urettferdig. Det er ikke sånn det skal være. Det er på tide å ta noen grep for å endre dette, sier Fredrik Glad-Gjernes, leder i solidaritets- og bistandsorganisasjon KFUK-KFUM Global, til Vårt Land.

Oxfam ber EU bruke sin grønne giv-pakke til å bekjempe ulikhet, kutte utslipp og få fart på økonomien etter koronapandemien. En rapport fra FNs miljøprogram viser at en grønn økonomisk gjenreisning kan redusere globale utslipp med 25 prosent innen 2030.

Foreløpig lykkes ikke verden med grønn gjenreisning. Hittil bruker G20-landene 50 prosent mer på stimulerings- og redningspakker til fossile sektorer enn på fornybar energi.

Oljeselskapene er ikke fattige.

—  Fredrik Glad-Gjernes

Klimaskade-skatt

Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler.

– Det regjeringen gjorde da de ga enorme subsidier og skattelettelser til oljesektoren under pandemien i vår var en helt meningsløs politikk. Oljeselskapene er ikke fattige, sier han.

Det er helt feil å skape incentiver i den sorte sektoren. De må komme i grønn sektor hvor de kan skape grønne jobber, mener Glad-Gjerne:

– Det er det eneste som gir mening når vi er i en så akutt klimakrise.

Om noen av målene i Paris-avtalen skal nås og vi skal unngå katastrofal global oppvarming, må utslippene blant verdens rikeste drastisk ned. Glad-Gjernes tror det er urealistisk at alle med god råd vil foreta nødvendige livsstilsendringer helt av seg selv.

– Det må politisk regulering til, med avgifter og tilskudd. I dag er CO2-avgiften i Norge altfor lav. Den må i alle fall tredobles hvis den skal ha effekt. Det må være dyrt å forurense.

For eksempel kan oljeselskapene pålegges en klimaskade-skatt for hvert tonn olje og gass de tar ut der satsen økes år for år, foreslår han.

– Det kan gi store inntekter som igjen kan fordeles til grønne subsidier, grønne jobber, grønn infrastruktur og støtte til lavinntektsfamilier, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter