Økonomen er til daglig professor ved Universitetet i Bergen og en erfaren bistandsgransker. Rune Jansen Hagen har ledet en evaluering av geografisk konsentrasjon i svensk bistand og har vært ekstern ekspert i den ferske norske evalueringen.
Han tror at grunnen til at nye tema og land havner på listene, handler om nye politikere og deres interesser:
– Det kan motvirke tematisk og geografisk konsentrasjon i seg selv. Politikerne er ikke villige til å kutte noe annet når nye ting blir lagt til, fordi det er vanskelig og møter motstand, sier Hagen, som også jobber i forskergruppen The Politics of Nordic Generosity ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
Etterlyser media
Han etterlyser tydeligere kriterier for hvilke land som velges som partnere:
– Det burde vært eksplisitte kriterier for eksplisitte partnerland. Det er i grunnen bare å forvente i en slik forvaltning og «det er nærmest» useriøst at det ikke ligger til grunn i bistandsarbeidet.
Hagen har to forklaringer på at det ikke er slik: Bistandsfeltet avgjør ikke politiske valg, og er ikke et område media følger tett.
– Dessuten er det svært vanskelig å måle resultatene av bistand, særlig bilateralt om en skal finne hva den særegne effekten av norsk bistand. Og så er ikke mottakerne av bistanden velgere av vårt styre, noe som gir stort politisk spillerom.
Økt press
Hagen tror disse faktorene gir politikere større spillerom.
– De kan komme i avisen med nye prosjekt om moderne slavehandel eller rent hav.
Derfor ønsker Hagen økt press på politikerne for å legge kriterier for bistandens tema og geografi og for å måtte velge bort noe.
Ved å drive en mer konsentrert bistand, øker man også kompetansen i forvaltningen, mener økonomiprofessoren.
– Det vil alltid være en fordel å konsentrere seg for å bli gode på det en holder på med. Dersom en hopper fra den ene tingen til den andre faller dette vekk.
LES MER OM NORSK BISTANDSPOLITIKK:
[ Norske stiftelser delte ut 5,8 milliarder kroner i fjor ]
[ Geir Ove Fonn: Koronaviruset har hatt langt mindre spredning enn fryktet i afrikanske land ]
[ Koronakrisen stopper pengestrøm til fattige: – Rammer dobbelt ]
---
Fakta:
---
